grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

05 august 2010

Homo sapiens’ første møte med GUD

Overskrifta er gal. Det var heller GUD som etter millenniers venting møtte det mennesket som var skikket til å ta imot ham. Den korte, hebraiske fakta-poetiske versjon som vi finner i 1. Mosebok skal ikke bestrides eller ignoreres. Den lange fortellinga kan vi bare tenke oss til, men derfor trenger den ikke være gal. James A. Michener har i romanen “The Source” (910 sider, 1965) skildret hva arkeologiske funn i Tell Makor i Israel kan åpenbare om fortidas liv og lagnad. Med stor innlevelsesevne og imponerende historisk kunnskap skildrer han livet ned gjennom tusenårene i de ulike utgravingslag. Dypt nede i det underske skiktet fant de en steinsigd der tilhogde flintbiter var festet til et bøyet beinstykke. Detter indikerer menneskets overgang fra å være jakter til å bli korndyrker. En ødeleggende storm ble avverget ved at ei kvinne naubad stormens ånd om å stilne. Etterpå kastet hun noen never  korn opp i lufta med ordene: “Storm-ånden hørte meg og berget kornet. Som takk gir vi ham nå denne korngaven!” Det var første gangen et voldsomt naturelement ble oppfattet og personifisert som han. (Det var pensj.prest Daasvand som brukte denne fortellinga i sin preken i Flekkefjord kirke 25.juli). Boka er svært engasjerende med sine sterke historier om El og Baal og Yaweh, GUDs voldsomme betydning for menneskene ned gjennom tidene. Det samme kan sies i dag om religionens betydning for nåtidens mennesker, enten statens politikk anerkjenner den eller ikke.