Nomen Nescio – min neste

Eg møtte han i går fordi han hadde bedt meg om hjelp. 30 år, afrikaner, “borger” av eit land og oppvekst i eit anna. Papirlaust hadde han komme til landet vårt for å søke ei framtid. UDI hadde nå avslått søknaden hans. Advokaten rekna med at han ville søke igjen, men han hadde fortalt sannheten og hadde ikkje noe meir å tilføye. Om han blei utvist, kva skulle han gjera av seg? Lure seg inn igjen i Afrika for å bli fanga inn av diktaturet til fengsel, militærtjeneste eller tvangsarbeid? Flekkefjord har fått mange slike “nye landsmenn” i det siste. – Eg vart så stille, visste ikkje kva råd eg skulle gje. Eg kjente på sår sorg over min nestes stilling og framtid, og ydmyk takknemlighet fordi eg sjølv fekk leve i frihet og fred. Herren er den store og fryktinngytende Gud som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelser. Han hjelper farløse og enker til deres rett og elsker innflytterne så han gir dem mat og klær. Derfor skal også dere elske innflytterne … (5. Mos. 10:17-19). Sangen på nr. 758 fekk ei ny meining for meg: Ser du en sønderknust sjel på din vei, Gå ikke kald forbi! Kanskje lot Herren ham just møte deg… Rekk ham din hånd og gi ham et ord, la ham få føle han er din bror!