Påberoper du deg noen "nødrett"?

Du har vel rett til å drepe et freda rovdyr dersom dette har angrepet deg eller husdyra dine. Men nå har ordet "nødrett" nesten fått en ny mening da terrorsikta Anders Behring Breivik påberopte seg nødrett etter å ha erkjent seg skyldig i å ha drept 77 uskyldige mennesker. Går det virkelig an å vri seg unna ansvaret for en gal handling ved å påberope seg nødretten, eller vri seg unna ansvaret for ikke å ha handla når loven krever at en skulle ha gjort det? Etter all sunn fornuft og menneskelige lover og Guds bud er Breivik skyldig til å bøte for ugjerningene sine. Men vi husker hva Adam sa da Gud ropte på han og anklaget han: "Det var kvinnens skyld, henne som du ga meg ..." Mange prøver seg på noe liknende i dag: "Jeg er jo født slik ..." En kristen homofil vil bruke det argumentet som unnskyldning for å leve i et seksuelt samliv i strid med Guds ord. En kristen kan finne på å forlate sin ektefelle av samme grunn; han har nemlig forelsket seg i en annen - i strid med Guds ord - da ekteskapet kjølnet. Hva med våre grunner til å delta eller ikke delta i kristne aktiviteter? Moses påberopte seg sin "nødrett" til å nekte da Herren ville sende han til farao: "Jeg kan jo ikke tale ..." Jeremia likeså: "Jeg er jo for ung til dette!" Men slike argumenter holdt ikke da Herren kalte dem. Holder dine?