Kjærlighet og mørke

Eg har nettopp lest Amos Oz sin selvbiografi "En fortelling om kjærlighet og mørke" (norsk 2004, 680 sider). Dette er fortellerglede som er reint fantastisk: Amos var født i Jerusalem i 1939, journalist, professor og den ledende nålevende israelske forfatter. I boka forteller han om sitt liv fram til forelskelsen i Nilli på kibbutzen Hulda, om sin språkmektige far og sjuklige mor, og om sine andre slektninger gjennom fleire generasjoner i Europa og Israel. Skolegangen, stridighetene i Jerusalem da både araberne og engelskmennene kjemper mot den nye staten Israel i 1948, personlige tanker og store og små opplevinger - alt kjem med i boka. Den er både å le og gråte over. Det er ein stor person og eit merkelig folk som er omtalt, med overflatiske jødiske tradisjoner, men uten kontakt med den levande Gud som noen tusenår tidligere kalte dei til å vera hans eiendomsfolk.