Sann trøst i full tilgivelse

Eg fekk ein mail for to dager siden, ei påminning om at 16.sept ville det bli 1.nyttårsdag 5773 (Rosh Hashana) etter den jødiske kalenderen. Mailen informerte litt om skikker og mat i anledning nyttårsfeiringa, og kunne fortelle at dei gjerne strødde noen brødsmuler på ein bekk eller anna rennande vatn som eit bilete på synda som vart lagt av og forsvant. Så slapp dei å bera fjoråretsa syndebyrde med seg i det nye året. (Me finner eit liknande bilde i Jes 38:17om "synda kasta bak Guds rygg" og i Mika 7:19 om "synda kasta på havets dyp")

For meg kom eit anna skriftord i tankane, Jes 40:1-2: "Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt (=både straff og tilgivelse) av Herrens hånd for alle sine synder."
Og så held me på i Musikklaget å øve inn ei ny sang (av Reidun Opsal, 1977):
Tørr og fattig, svak og tom.
Du vil gjerne være from,
 men du ser ditt eget kraftøløse liv:
Jesus lever, alt er ditt,
alt han eier har han gitt,
du har barnekår og arverett hos Gud.
Målet for ditt liv det er
leve Jesus riktig nær.
La han åpne himlens sluser over deg.