Tanker ved juletid

Juletida dekker både november og desember, og me blir minna om det kvar me går omkring i gater og butikker. Me har både julegate og jule-gangbru her i Flekkefjord, i tillegg til grantre utenfor og inne i butikkene. I dag skal me på ein utendørs tilstelling med tanke på barna i Moria-leiren, og etterpå tar me gjerne med oss ein etiopier heim til oss for eit måltid. Han er aleine oromomann i byen, går på skråkskole, og føler sterkt på at han er einsam. Mange er det i dag. Bedehuset er stengt for offentlige møter, og fleire er redde for å møte andre mennesker fordi koronavirus ser ut til å dukke opp også på mest uventa stader.

Duker i stova har fått adventsfarge, den firearma adventsstaken er på plass, stjerner og lysestaker i vinduene lyser opp i kveldsmørket. Julekaker blir baka, julebrev tenkt på, bøker lånt og lest. Eg har vore opptatt dei siste vekene med å finne fortellinger og bilder til ei lita bok som noen få utvalte skal få til jul, om trykkeriet får det til. Barnebarna skulle hatt eit godt julebrev frå meg, dei er i mine tanker sjøl om det er vanskelig for oss å møtast. Men det er jo så mange ting eg ønska å seie til dei; ungdomstida er ikkje like lett å forholda seg til, den tida har mange åpne dører og for mange også stengte.

I morgen tar adventstida til, og me har mange tanker om julefeiringa i år. Lite er på plass ennå, men løftet om besøk av ein av guttene gler me oss til, så ser me om me kan ta imot 3-4 andre av vennene. Kanskje dropper me julegudstjeneste i kirka i år, det kjennes litt rart, men forholda er bare blitt slik. Får Jesus Frelsaren plass midt i alt dette? Å ja, han får den plassen me gir han!