Hermon høyfjellssenter, for første gang

 

Hermon er noe stort, me kjente navnet. Hadde sett massevis av bøker frå Hermon Forlag. Hadde reist med Hermon sin store turbuss «Gledessprederen» til Polen og Tyskland for fire år siden. Hadde vore på det store fjellet Hermon i Israel, men aldri før på det norske, før nå. Søndag 6.september, tidlig om morgenen, kjørte me til Lyngdal og steig inn i den fargerike turbussen. 10 timer og 600 km seinare, etter eit par dryge matpauser på veien, kom me fram til Hermon øvst oppi Hallingdalen. Det kom vel 50 reisande i denne omgangen, fordelt på to busser p.g.a. koronaen. Styrerparet Arne og Ruth Håtveit tok imot oss, det var dei som hadde starta arbeidet med bygginga av senteret i 1977: Leilighetsbygg, mange hytter, matsaler, konferanserom, fleire dagligstuer, leserom og TV-rom og kafferom, stort badehus, utendørs amfiteater og mye meir. Dei største byggene var som eventyrslott.

Nå er mandagen over, tre gode måltid har me hatt, langtur forbi Geilo og oppover til Prestholtseter, like under den 1859 m høge Prestholtskarvet, ein av fjelltoppene i Hallingskarvet. Kaldt og vindfullt. På samlinga kl 20.00 kåserte Arne over kven Romerbrevet var skrevet til, nemlig «Guds elskede»(1:7). Barn trenger kjærleik i livet når dei vokser opp, det samme trenger me som Guds barn. Det understrekes i Joh. 3:16-17 der det står kor høgt Gud elsker oss, han gav sin sønn for oss, til vår frelse. Så avslutta Arne med fortellingen om dei to sønnene i Luk.15, korleis den yngste sønnen vart mottatt av ein kjærlig far, og den eldste ikkje hadde forstått at han kunne ha hausta av den samme kjærleiken gjennom heile livet. Men han hadde gått og streva og slite som om han skulle gjere seg fortent til mat og husrom, uten å tenkje på at som barn i huset hadde han rett til både kjærleik og daglig underhald. Som Guds elskede barn kan også me ta i bruk det Herren ser me har bruk for: glede og fred, tilgiving for våre fall og nederlag, og styrke i kristenlivet.

Oppholdet alt fra første dag var sterkt prega av pandemien: Ein meters avstand til kvarandre, spritflasker alle stader, bestikket måtte alltid tast med serviett, samme stol måtte brukast i matsalen og i møtesalen, under opphaldet. Eg burde også nevne sjåføren vår, Birger, som guida oss på turen. På kveldssamlingene får me også høyra sangerne Asle Stølsdokken og Roger, med kraftige stemmer og både kjente og ukjente sanger. Trivelig. Opphaldet var ellers prega av både sol og regn.