grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

30 juni 2020

Bjørn Eidsvågs visjon

Sangeren, artisten og sykehuspresten Bjørn Eidsvåg, 66, har på oppfordring skrevet i Vårt Land 27/06/2020 artikkelen «Hvorfor jeg kaller meg en kristen». Eidsvåg er en mangfoldig låtskriver. «Viljen til å sette ord på undringen, på mysteriet, på tvilen og på det uforståelige, den tror jeg mange kan lære av Eidsvåg», skriver redaktør Tarjei Gilje (Dagen, 8/01/2015).
I Vårt Land skriver han om sitt livsoppdrag: «Jeg kaller meg en troende. Å tro i min verden er å være dedikert i ord og handling til en visjon: at kjærligheten er sterkere enn hat og likegyldighet. Denne visjonen er et livsoppdrag og det gir livet mitt mening.» Eidsvågs artikkel er spennende, ærlig og personlig. Han har tatt til seg at Jesus kjempet for kjærligheten og omsorgen for de svakeste blant oss. «Det er umulig å finne ut hvem Gud er, det er viktigere for oss å finne ut hvem vi vil han skal være, og her velger altså vi at han er kjærlighet.» Jesus har vist oss hvordan Gud er. Eidsvåg understreker at Bibelen må leses kritisk, og mange ord og historier må gå ut for å gi plass for kjærligheten. «Sola agape». Fortellingene om synd og fortapelse, soning og frelse, ser Eidsvåg som en «foreldet fortelling som rokker ved troen på nåden og at vi er elsket.» På bakgrunn av dette forstår han at noen kanskje ikke vil kalle ham en kristen, men «det er ikke hva vi kaller oss, som gjeller, det er det vi gjør for hverandre, som teller.»
Eidsvåg har en sterk tro på det han formidler som sitt budskap til menneskene. Jesus er hans store forbilde, hans Gud, hvorfor skulle han ikke da kalles kristen? Hva sier det Nye Testamentet om dette? De som fulgte etter Jesus som hans disipler, fikk tilnavnet kristne (Apg 11:26), etter å ha fått «opplæring i troen». Her er det ikke tale om å lære setninger av trosbekjennelsen, men å ta imot Jesu budskap på en slik måte at de kunne få tillit til det. Den såkalte «lille bibel»(Joh 3:16) er svært klar over at der er en fortapelse som Jesus har kjøpt oss fri fra, og et evig liv som gis til den som tror på Jesus, d.v.s. kommer til ham og har tillit til ham. Det avgjørende er altså ikke om en kaller seg en kristen, heller ikke om en kaller seg troende, heller ikke om vi står i en stor tjeneste for andre mennesker, men om vi bekjenner vår tillit til Jesus som vår frelser. Om vi lever for våre medmennesker er det bra, det regner Guds ord at en kristen skal gjøre, men det frelser oss ikke.
Bjørn Eidsvåg har skapt sin egen versjon av gud, og sin egen bibel. Det har blitt en god og nyttig og menneskevennlig religion ut av det, men uten håp om evig liv når døden banker på vår dør. En religion uten Jesu befaling til sine disipler: Gå ut og gjør folkeslagene til mine disipler ved å døpe dem og lære dem alt jeg har befalt dere.