grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

15 april 2020

Hvorfor var det ingen som advarte?


Det er Arnstein Fedøy som bruker denne overskriften på sitt innlegg i Dagen 15.april: «Hvorfor var det ingen som kom med en advarsel om kommende koronatider, hvorfor ble de kristne så overrasket over de plutselige endringer dette gav, og hvorfor formidles ikke bærende tro og håp?»
I den første kristentid i Romerriket leser vi om profeten  Agabos (Apg 11:27-30),  som forutsa at «en stor hungersnød skulle ramme hele verden, den kom under keiser Claudius (41-54 e.Kr.). Da ble disiplene i Antiokia (Syria) enige om at hver av dem skulle gi så mye han kunne avse, for å hjelpe de av søsknene som bodde i Judea (Israel)». De kristne husket på Jesu ord om kommende kriger og fryktelige rykter, hungersnød og jordskjelv, forfølgelse og hat og lovløshet (Matt 24:4-13). Dagens aviser bekrefter dette. Men «den som holder ut til enden, skal bli frelst ... Menneskesønnen (Jesus) skal komme og samle sine utvalgte ... Så våk da! For dere vet ikke hva tid deres Herre kommer!»
    Ingen gudsmann advarte oss om at en pandemi ville inntil i dag ha tatt 126000 liv over hele jorda. Noen har i ettertid tenkt at dette var Guds straffedom over folkets synder, som vi nødig vil bekjenne: Abort og seksuell frigjøring, og at vi i de siste tiårene har unnlatt å formidle den kristne tro videre til den oppvoksende slekt. Vi har tvert om foretatt en meningsløs likestilling mellom vidt forskjellige verdier, holdninger og religioner. Bibelen kaller dette for synd.
    I avisene er det mange som har kommet med analyser om forandringer i samfunnet og vårt personlige levevis, etter alt vi har gjennomgått under denne krisen. Noen har kanskje til og med blitt mer «religiøse». Men koronapandemien bør vi først av alt se på som et kall til omvendelse og en mulighet for frelse. Pandemien vil ende, og kanskje får vi en ny påminnelse om at det er ikke vi som styrer med alt som skjer. Guds nåde er ennå ikke slutt, heldigvis, selv om vi vet at den dagen vil komme da menneskene vil måtte rope forgjeves. Men i dag gjelder dette: Nåde betyr at Gud tar imot deg i sin kjærlighet - på grunn av Jesus - om du føler på angst, tvil, forlatthet, synd eller frykt for hva morgendagen vil bringe.
                  (Tobias Salmelid, Flekkefjord, sendt til avisen Agder 15/4/20)