Påskebrev om bønnetimen

Redaktøren av Agder dekte heile forsida av dagens avis med denne oppmuntringa: «Ta vare på kvarandre! Det kommer til å gå bra til slutt!» Ein eldre Afrika-misjonær helsa oss med: «Herren gir ditt folk kraft. Herren velsigner sitt folk med fred.» (Salme 29:11). I visshet om at dette holder, går me til Han i bønn.

Apostlene Peter og Johannes gjekk opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende timen (Apg 3:1), det var sikkert blitt ein vane for dei. På bedehuset her i Flekkefjord har 10-12 av oss gått til «bønnerommet» (foreningsrommet) ved den femte timen (kl. 11) kvar onsdag, for å be sammen. Me kan ikkje møtast slik i dag, men me kan vera sammen kvar for oss likevel. Bønneemnene dukka opp som «meldinger» på nettet allerede i går: Forbønn på grunn av langvarig sjukdom, takkebønn for ein vellykka operasjon, savnet nå i desse koronatider da me ikkje ser kvarandres ansikt. Bønn for misjonær Jorunn i Etiopia om at ho må få ta avskjed med dei kristne etter 60 år i landet, og komme seg vel heim att. Bønn for vår egen statsminister at ho og medarbeidarane må få visdom til å handle rett i ei svært vanskelig tid. Takkebønn fordi koronavirus ikkje har komme til byen vår ennå, så langt me veit. Me ber for alle våre kjære at dei må komme nærare Herren, at ingen av oss må rope forgjeves til vår Gud. Me legger alle i vår «bedehusforsamling» fram for Gud. Så takker me for at me skal få feire påsken også i år, og minnest at «Jesus ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige» (Rom 4:24-25). Amen. (Tobias Salmelid)