Hvor skal mi hjelp komme fra?

«Mi hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.»

Det var pastor Egil Svartdal som siterte Salme 121 i samband med gudstenesten på radioen 2. Påskedag. Han fokuserte på Jesus, slik det står i Heb 12, på «han som har fått all makt i himmel og på jord, på han som har lova å vera med alle dager inntil verdens ende.»(Matt 28:18-20).

Er han med i ei koronatid også? Når folk døyr omkring i alle verdens land fordi dei er blitt angrepet av eit virus? Me hadde det jo så inderlig godt i landet vårt, gode lønninger og butikkene fulle av mat, eit helsestell som andre bare kan drømme om, forberedt på alt av ulykker og krig. Trodde me. Bare ikkje på Covid-19, på ei tid med stengte gudshus, stille bygater uten mennesker, einsemd for mange gamle, barn og ungdommer uten skole, og permitterte arbeidere.

Eg såg på ein TV-utgave av Agatha Christie «The Pale Horse» forrige veke, på norsk hadde krimdramaet fått tittelen «Den fjerde rytter». Merkelig oversettelse, tenkte eg, før eg fant på å slå opp i siste bok i Bibelen, Åp. 6:7-8, «Da Lammet brøt det fjerde segl ... så jeg en gulblek hest. Rytternes navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville dyr.» Opp gjennom folkenes historie har nok denne rytteren fare forbi mange gonger, ikke tilfeldig, men når Lammet - med si allmakt brøt seglet. Nei, ikkje prøv å forstå dette, det er nemlig ikkje du, men Gud, som er Herre over det skapte. Derfor kan me også gå til han både med pest og frykt og piler (Salme 91:3-6), og me kan bryte ut : «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»

Kanskje kan denne corona-pandemien lære oss noe, at alt ligger ikkje i våre hender. Noe uforutsett kan dukke opp, noe som dei såkalte stormaktene ikkje rår med og ikkje har planer for. Det har vore pandemier tidligere, det fekk folk til å rope til Gud i si nød. Me takker Herren for dei gode dagene me får, la oss også takke fordi han høyrer ropene våre i tunge dager. Me kan rope til Herren «fra dypet» i visshet om at han «løyser oss ut»!(Salme 130). Og så kan me trøste kvarandre med at dette vonde vil ta slutt, det skal bli godt igjen!  Har så eg og du lært noe av denne vonde tida?