Tri innholdsfylte bøker

Eg lånte dei på biblioteket fordi tittelen var interessant. Nå har eg lest dei med positiv innstilling, sjøl om ikkje alt innhold var like overveldande:

(1) «Da Gud skiftet mening», av Trond Bakkevik og Tomm Kristiansen, forteller om korleis kirken har forandret mening i dei siste 50 åra. Det gjelder synet på ekteskap og homofili, kvinnekamp og kvinnelige prester, asylpolitikk og internasjonal solidaritet, forholdet kirken og staten, abortloven, utmelding frå statskirken og mye meir. Boka er skrevet av ein journalist, lettlest, men heile tida farga av at forandringer som er gjort er dei beste for mennesker i dag og for kirken. Tankene til konservative lekfolk, deriblant NLM, er ofte latterliggjort. Det er ikkje Gud som har skifta meining, men kirkens meiningar som har forandra seg meir og meir i retning av «tidsånda».

(2) «Jesus», av Tor Åge Bringsværd, er helst ein kuriositet som skriver om alle utenombibelske omtaler av Jesus. Me finner alt om Jesus i Koranen, om legender om hans reise til både England og India, og ekteskap. Såkalte «evangelier» som den gamle kirken måtte forkaste og ikkje kunne ta med i NT fordi dei ikkje holdt mål historisk, er med. Den historiske og nytestamentlige Jesus er utelatt i boka.

(3) «Korte svar på store spørsmål», av Stephen Hawking, var ikkje tung å lese, men omtalte svært tunge og filosofisk-fysiske emner: universets begynnelse, tidsreiser, svarte hull, konsolidering av verdensrommet, livets opprinnelse og kunstig intelligens. Først i boka spør han om det finnes ein Gud, og konkluderer med at siden ingenting kan eksistere før den store smellen då materie og tid ble til, så blir spørsmålet om noen eller noe før det, galt. Min konklusjon etter å ha lest boka, er at den svært kloke og kunnskapsrike Hawking (død 2018) er sjøl bundet av tid og materie, så mye at han ikkje kan tenke seg ein Gud som eksisterer hinsides alle dimensjoner. Mye av det han ellers skriver synes å vera meir filosofisk/tenkt enn astronomisk/virkelig.