Barnet i krybben - som lider på korset

 

Me lyser opp i heimen vår med julelys av alle slag, med krybbe der babyen Jesus ligger og foreldra og vismennene og hyrdene er på plass. Så fekk me denne julegaven i adventstida: Jesu ansikt, der han henger på korset, malt av ein kjent maler i Telemark, Reidar Holbrek (81), med tittelen «Jes. 53:3-7». Tankane mine går til sangen Jan Byfuglien skreiv i 1979 (Sangboken 150):

Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben,

Og hyrder på marken og vismenn på kne.

Med stjerner som stråler og engler som synger,

Gir stemningsfull glede og budskap om fred.

Men har du sett Jesus som lider på korset,

Som soner for din skyld, som lindrer din nød;

Og har du sett Jesus som står opp av graven,

Gir håp om et nytt liv og seier over død?

Den siste boka eg nettopp las er «Noe å tro på - en filosofs tanker om tro i vår tid», av Henrik Syse (2011). Han avslutter boka si slik: «Jeg tør påstå at et liv og et samfunn uten religiøsitet, uten åpning for guddommelighet, åndelighet og religiøse ritualer og tradisjoner, faktisk mangler en dimensjon som gir mening, orientering og berikelse til det å være menneske. Ja, et slikt liv og et slikt samfunn lukker ute en sentral del av den virkeligheten vi faktisk befinner oss i. Derfor håper jeg at du som allerede har en religiøs tro, vil bruke mer tid på å bevisstgjøre deg den, glede deg over den, føle deg trygg på den, og hente trøst i den. Jeg håper at du som som synes at religion er noe rart og unødvendig, og kanskje noe farlig, kan se at den kan oppleves som en kilde til visdom og innsikt. Og så håper jeg at alle de som er nysgjerrige og søkende, opplever at den tradisjonelle troen på Jesus fra Nasaret faktisk er verdt å se på igjen - og kanskje til og med tar seg en tur innom en kirke for å undersøke den nærmere.»

Eg får lyst til å gjere sangerens ord til mine:

«Å, tenk at det var for meg, at Kristus på korset hang.

No ser eg den livsens veg, no syng eg den nye sang.

Ein fallande , feilande syndetræl

Då føddest på ny ved Guds kjærleiks eld.»

(Dore Lavik, 1941, Sangboken 292)