Utburd var et barn som ble båret ut av heimen og satt ut i skogen for å døy.

 

Dette forteller de gamle norrøne sogene om, og det kunne skje på grunn av fattigdom og sult, på grunn av æresbegrepet, eller fordi det var misdannet eller fordi det var jente. Det var husbonden som bestemte til liv eller død når det nyfødte spedbarnet ble båret fram for han. Men slikt ble det slutt på da kristenretten ble vedtatt av Olav den hellige på Moster i 1024, og innført i landet ved Gulatingsloven. Kristenretten verna om både ekteskapet og spedbarnet.

Til alle tider har kvinner blitt gravide på uønska vis, ved voldtekt eller ubetenksomhet, eller ved mangel på prevensjon. Men fosteret er ikke bare en celleklump ekstra i magen på mora, det har livsvern (rettsvern) som kom til uttrykk ved at provosert abort og barnedrap ble straffet med harde fengselsstraffer så sent som i kriminalloven av 1842, da dødsstraffen for dette ble avskaffet. Kampen om kvinners rett til selvbestemt abort startet i 1913, og førte fram til abortloven av 1978. Da fikk kvinner rett til selvbestemt abort innen 12.svangerskapsuke.

Tv-programmet Debatten 29/4 viste klart hva stilling de politiske partiene KrF, H, Ap og SV har til selvbestemt abort i dag. KrF vil helst sett at abort ikke ble utført i det hele tatt, dersom ikke medisinske årsaker eller voldtekt lå til grunn. Begrunnelsen er at et foster har livsvern (rettsvern) som et lite menneske allerede fra unnfangelsen. At kvinna kan ta selvbestemt abort før uke 12, er nærmest en politisk nødløsning. Ap ønsker selvbestemt abort fram til uke 18, og SV helt til uke 22 - da fosteret er klart levedyktig utenom livmora.(Se fosteret på Dagens framside) Da blir ikke fosteret sett på som person med livsvern (rettsvern) før det er født. Hedenskapets holdning da mannen bestemte over liv og død for det lille mennesket, er nå blitt erstattet med kvinnens (moras) rett til å ta det ufødte liv. Men i dagens VG ser vi at «feminister gikk sterkt imot SVs program» om å legge ned abortnemndene og la mora bestemme alene over fosterets liv fram til uke 22. Nemndene hadde nemlig vært til stor støtte for mange kvinner i ei vanskelig tid.

De kristne vil alltid støtte seg til det kong David uttrykker slik i Salme 139: «Herre, du ransaker meg ... din høyre hånd holder meg fast ... for du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle mine dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før en av dem var kommet.»