Asbjørn Kvalbein, bibeltimer på Lundeneset 2016
Asbjørn Kvalbein hadde gode bibeltimer, og Wenche Lunde var taler på misjonsmøter og andre samlinger.. |
Med gode og vonde minner. 30.juni 2016
Fra en læresalme av Asaf, Salme 77:6-7: "Jeg tenker på gamle dager og minnes fjerne år ... Hjertet grubler, ånden gransker". Spøkelser fra barndommen kan bli til traumer, minner om synder, svik og tabber - øv deg i å glemme det som bør glemmes. "Vit at Gud lar din skyld bli glemt", Job 11:6. Jeg husker klart at jeg glemte det, sa en gudfryktig kvinne som hadde blitt utsatt for urettmessig behandling. Grubling kan føre til anfektelse, slik Asaf i Salme 73. De verste fiender har vi stundom bak oss, som da folket flyktet fra egypterne, med engler (Gud) både foran og bak. Vi setter ofte døra på gløtt til fortidas minner. Husk: Enten styrer vi minnene våre, eller så styrer de oss. John Irving: "Du tror kanskje at du har et minne, men så er det minnet som har og styrer deg!" "Jeg vil heller se hvor jeg går, enn å huske hvor jeg har vært." La oss heller minnes Herrens verk, hans under, hans storverk, Salme 77:12-13. Det vi ellers husker, det glemmer Gud, det viser hans tilgivelse, jfr Paulus i Kol 2:14 "Gjeldsbrevet vårt slettet han." Fil 3:13 "jeg glemmer det som ligger bak (vonde minner og arr) ... ". "Glemme" betyr ikke at det er utslettet fra hukommelsen, men at det ikke får styre livet vårt lenger. Vær ikke selvopptatt, men Gud-opptatt, han er nemlig ikke ferdig med deg enda, han har meir å gi. Salme 77:14-15: Gud er ikke statisk (upåvirkelig og hvilende), men dynamisk (stadig i arbeid med undergjerninger).
Fra en læresalme av Asaf, Salme 77:6-7: "Jeg tenker på gamle dager og minnes fjerne år ... Hjertet grubler, ånden gransker". Spøkelser fra barndommen kan bli til traumer, minner om synder, svik og tabber - øv deg i å glemme det som bør glemmes. "Vit at Gud lar din skyld bli glemt", Job 11:6. Jeg husker klart at jeg glemte det, sa en gudfryktig kvinne som hadde blitt utsatt for urettmessig behandling. Grubling kan føre til anfektelse, slik Asaf i Salme 73. De verste fiender har vi stundom bak oss, som da folket flyktet fra egypterne, med engler (Gud) både foran og bak. Vi setter ofte døra på gløtt til fortidas minner. Husk: Enten styrer vi minnene våre, eller så styrer de oss. John Irving: "Du tror kanskje at du har et minne, men så er det minnet som har og styrer deg!" "Jeg vil heller se hvor jeg går, enn å huske hvor jeg har vært." La oss heller minnes Herrens verk, hans under, hans storverk, Salme 77:12-13. Det vi ellers husker, det glemmer Gud, det viser hans tilgivelse, jfr Paulus i Kol 2:14 "Gjeldsbrevet vårt slettet han." Fil 3:13 "jeg glemmer det som ligger bak (vonde minner og arr) ... ". "Glemme" betyr ikke at det er utslettet fra hukommelsen, men at det ikke får styre livet vårt lenger. Vær ikke selvopptatt, men Gud-opptatt, han er nemlig ikke ferdig med deg enda, han har meir å gi. Salme 77:14-15: Gud er ikke statisk (upåvirkelig og hvilende), men dynamisk (stadig i arbeid med undergjerninger).
Med Jesus på oppløpssiden 2/7/2016
Ordet skaper hva det nevner, se 1 Tess 5:23-24 "Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet ... når vår Herre Jesus Kristus kommer ... Han skal fullføre det". Ånd, sjel og kropp betyr alt hos dere, det som er viktig for dere. Sunn mat og god helse er bra så langt det rekker, men holder ikke ved innspurten, oppløpssiden, når døden, den siste fase, møter oss. Seilskuter som driver, trenger en trygg hamn, Heb 6:19-20, et anker for sjelen, Jesus. Jesus er vår forløper, som kan dra båten i land. Bibelen bruker fem positive bilder for å beskrive døden. (1) En avreise, utferd, bortgang, Luk 9:31. Jesus fører oss, Joh 13:36. (2) En søvn preget av hvile. Luk 8:52 "Hun sover." Joh 11:11 "... er sovnet". Men skal straks vekkes opp igjen til en tidløs tilstand, Luk 23:43. (3) Et telt som brettet sammen, omtalt av teltmakeren Paulus, 2.Kor 5:1. Et telt er jo ingen varig bolig, det slites. (4) Døden er omtalt som avreise og ankomst, Fil 1:23 "bryte opp for å være hos Kristus". 2.Tim 4:6 "bortgang". (5) Døden som et varig hjem, "i min fars hus", Joh 14:2-3, et bosted.
Disse fem bildene er positive, 2.Kor 5:6-8, "hjemme hos Herren" er større enn å være her. Enok vandret med Gud og gikk hjem, Gen 5:24.
Men det er også en annen utgang av dette livet, en utgang uten Jesus, en "fortapelse", 2.Tess 1:9.
Hvordan er det å dø? Som en brottsjø. Ja, men også som en søvn. "Nær-døden-opplevelser" blir av og til omtalt, slik som Stefanos hadde det da han døde, og Paulus da han ble "rykketbinn i den tredje himmel". Men også her arbeider Satan ved å skape falske opplevelser. Overgangen til døden er egentlig ikke så viktig, det avgjørende er bestemmelsesstedet. Hva med trollkvinne hos kong Saul, 1.Sam 28:3-25, den historien virker ekte, men kontakt med avdøde var ellers strengt forbudt i Bibelen, Dt 18:11-12. Bare Jesus kan fortelle oss om livet etter døden, Åp 1:17-18. Føden har egentlig to sider, to ansikter, en god og en skremmende. Etter syndefallet er døden skremmende, men kan også være som en god venn som kommer og befrir oss fra det som er verre av pinsler og plager her i verden.
Vi kan nok sørge når døden inntreffer, slik de kristne sørget over Stefanos, men vi skal ikke sørge som hedningene, 1.Tess 4:13. Vi vet ikke alt om døden, vet ikke om vi skal kjenne igjen hverandre etter døden, vet heller ikke om de avdøde kan følge med i det som foregår her på jord. Men vi skal dø i "det rette øyeblikket", når vår time er kommet. Også korte liv er "fullførte liv". Matt 26:38-42. Åp 21:1-2 Himmelen er ikke et sted der vi skal være passive, men der vi skal gjøre våre oppgaver i stor glede.
Ordet skaper hva det nevner, se 1 Tess 5:23-24 "Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet ... når vår Herre Jesus Kristus kommer ... Han skal fullføre det". Ånd, sjel og kropp betyr alt hos dere, det som er viktig for dere. Sunn mat og god helse er bra så langt det rekker, men holder ikke ved innspurten, oppløpssiden, når døden, den siste fase, møter oss. Seilskuter som driver, trenger en trygg hamn, Heb 6:19-20, et anker for sjelen, Jesus. Jesus er vår forløper, som kan dra båten i land. Bibelen bruker fem positive bilder for å beskrive døden. (1) En avreise, utferd, bortgang, Luk 9:31. Jesus fører oss, Joh 13:36. (2) En søvn preget av hvile. Luk 8:52 "Hun sover." Joh 11:11 "... er sovnet". Men skal straks vekkes opp igjen til en tidløs tilstand, Luk 23:43. (3) Et telt som brettet sammen, omtalt av teltmakeren Paulus, 2.Kor 5:1. Et telt er jo ingen varig bolig, det slites. (4) Døden er omtalt som avreise og ankomst, Fil 1:23 "bryte opp for å være hos Kristus". 2.Tim 4:6 "bortgang". (5) Døden som et varig hjem, "i min fars hus", Joh 14:2-3, et bosted.
Disse fem bildene er positive, 2.Kor 5:6-8, "hjemme hos Herren" er større enn å være her. Enok vandret med Gud og gikk hjem, Gen 5:24.
Men det er også en annen utgang av dette livet, en utgang uten Jesus, en "fortapelse", 2.Tess 1:9.
Hvordan er det å dø? Som en brottsjø. Ja, men også som en søvn. "Nær-døden-opplevelser" blir av og til omtalt, slik som Stefanos hadde det da han døde, og Paulus da han ble "rykketbinn i den tredje himmel". Men også her arbeider Satan ved å skape falske opplevelser. Overgangen til døden er egentlig ikke så viktig, det avgjørende er bestemmelsesstedet. Hva med trollkvinne hos kong Saul, 1.Sam 28:3-25, den historien virker ekte, men kontakt med avdøde var ellers strengt forbudt i Bibelen, Dt 18:11-12. Bare Jesus kan fortelle oss om livet etter døden, Åp 1:17-18. Føden har egentlig to sider, to ansikter, en god og en skremmende. Etter syndefallet er døden skremmende, men kan også være som en god venn som kommer og befrir oss fra det som er verre av pinsler og plager her i verden.
Vi kan nok sørge når døden inntreffer, slik de kristne sørget over Stefanos, men vi skal ikke sørge som hedningene, 1.Tess 4:13. Vi vet ikke alt om døden, vet ikke om vi skal kjenne igjen hverandre etter døden, vet heller ikke om de avdøde kan følge med i det som foregår her på jord. Men vi skal dø i "det rette øyeblikket", når vår time er kommet. Også korte liv er "fullførte liv". Matt 26:38-42. Åp 21:1-2 Himmelen er ikke et sted der vi skal være passive, men der vi skal gjøre våre oppgaver i stor glede.
Den nye møtesalen på Lundeneset var ikkje ferdig til bruk under desse bibeltimene, men dei 120 deltakerne på "Vi over 60" måtte innom og sjå den. |
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home