grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

02 desember 2011

Jomfru Maria, forlovet med Josef

Vi har fire skrifter som forteller om Jesu liv og som utfyller hverandre i Det nye testamentet (NT). Disse, og bare de, ble anerkjent av den første kristne menigheten som nedskrevet av øyenvitner og bekreftet av de som enda levde som apostlenes samtidige. Hvorfor skal da vi – 2000 år etterpå – vise vår vantro ved å bortforklare historien? I Familien 5.des. leser
vi om stor skepsis til både jomfrufødselen og Betlehem som Jesu fødeby, med støtte i Jacob Jervells bok om Maria. Jervell har nok store kunnskaper innen teologi og språk, men ser ikke ut til å kunne godta NTs egenart som historiske skrifter der Gud har grepet inn med sine frelsesgjerninger. At Maria var jomfru da hun fødte Jesus, altså ”uten å ha vært sammen med noen mann”, er klart bekreftet av apostelen Matteus (1:18-25), legen og historikeren Lukas (1:34-35), og sannsynligvis også av Paulus (ordbruken i Gal. 4:4). Selve saken om jomfrufødselen er altså klart nok bevitnet, og blir ikke svekket av at den nye bibeloversettelsen bruker uttrykket ”ung kvinne” i Jes. 7:14, i stedet for ”jomfru”.
Oversetterne av Bibel2011 har vært tro mot den hebraiske grunnteksten, på samme måte som Matteus siterer i troskap den greske oversettelsen Septuaginta. Debattinnlegget om dette i Dagen 1.des. synes derfor ikke å være helt nødvendig, det er nemlig flere forfattere av NT-skrifter som siterer Septuaginta i stedet for å gjengi den hebraiske teksten ordrett. Og for at ingen skal være i tvil: Bibel2011 er en meget solid og troverdig oversettelse med et godt språk og et vell av nyttige saksopplysninger.