Jesus, åpne du mitt øre ...

 Overskrifta kunne gjerne vore mi eiga bønn til Herren, siden eg har mista hørselen på eine øyra og strevar med å tilpasse høyreapparatet til alle slags lyder. Men bønna her er faktisk ei opningsstrofe i sangen på nr. 28 i Sangboken, og den passer til Guds ord ved profeten Jesaia: ”Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve!” (55:3). Ofte understreker vi det skrevne ordet (Bibelen) som nådemiddelet, men då må vi ikkje gløyme at også det talte ordet er eit nådemiddel. Johannes Kleppa har i Dagen gjennom mange artikler analysert forkynnelsen i vår tid, og peika på kor viktig den er for gudslivet, men han har også nevnt kor nødvendig det er at vi høyrer den på rett måte.

Noen forkynnarar har fått nådegaven til å leggja ut Ordet gjennom undervisning. Dei lærer oss kva ordene betyr i bibeltekstene og kristenlæra vår. Vi kan jo ikkje ta til oss og halde fast på noen setninger og uttrykk vi ikkje forstår! Andre forkynnarar legg vekt på at desse ordene må synke ned i oss og gjere si gjerning i livene våre. Dei er evangelistar som legger fram for oss Guds domsord når det er nødvendig for oss å omvende oss, og Guds nådeord til trøyst og frelsesvisshet for at vi skal ha tillit til Jesu frelsesverk.

Og når ingen taler er til stades på eit møte, kva gjer vi då? Jo, vi følger Paulus sine råd i 1 Kor 14:26 og Kol 3:16: ”Når dere kommer sammen, har èn en salme, en annen et ord til lærdom, èn har en åpenbaring, èn har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp.” -  ”La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.” (Litt av det eg har skrive her var mine opningsord på søndagsmøtet i Flekkefjord bedehus 26.05.13)