Pass på liten og på stor ...

"... Gud bevare far og mor, og alle barn på jord." Nå har eg nettopp lest boka med den samme tittel som overskrifta her, av Jostein Sandsmark (2014). Boka er omtalt som "en historie om å ta vare på hverandre. Saras pappa om tragedien på Bjørkelangen". Dødsulykken på landeveien skjedde 11.januar 2014, da jentene  Tiril (11 år) og Sara (13 år) omkom. På over 300 sider skildrer forfatteren og journalisten Jostein sin fortvilelse, sorg, tapet, og en følelse av en Gud som ikke hadde passet på "liten og stor" slik det var forventet av ham. Jostein raser mot Gud og forbanner ham uten selv å få fred. Boka virker overdrevet personlig og sterk, og oppdordrer oss alle til å holde godt rundt hverandre og skynde oss å elske - fordi ingen vet hva fremtiden bringer. Jeg kjente meg igjen på ett punkt: Jostein fikk en slags utløsning ved å skrive ned opplevelsene og erfaringene sine. Kona Kjersti (Holmedahl) ble glad da han endelig bestemte seg for skrivingen. Det ble hans 18.bok!
   Jeg vet ikke hvordan det har gått med Jostein etterpå, vet bare at hans 19.bok kommer ut i disse dager. Men hva med hans forhold til Gud? Jeg tenkte på Job, som til å begynne med aksepterte Guds inngrep i sitt liv, men senere forbannet sin egen fødselsdag og anklaget Gud for å være urettferdig. Hva ble da forskjellen på Job og Jostein sine liv? Jo, "Herren svarte Job ut av stormen" (Job 40:1) og Job aksepterte sin egen uvitenhet og Guds storhet: "Jeg har talt uten å forstå om det som er så underfullt at jeg ikke fatter det. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske" (Job 42:1-6). Det ser ikke ut til at  Jostein fikk et slikt møte med Gud, dessverre.
.