grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

28 desember 2020

Med gråten i halsen gikk vi hjem igjen.


 

Vi hadde sett filmen «Den største forbrytelsen» på Spira søndags kveld. Den dramatiske og følelseslada filmen bygger på Marte Michelets bok med samme navn, om ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust - da 529 norske jøder ble samlet inn 26. november 1942 og transportert fra Oslo med lasteskipet Donau for å drepes i Auschwitz. Vi følger jødefamilien Benzel og Sara Braute og sønnene på deres ferd mot døden. Hva galt hadde de gjort? De ble henrettet fordi de var jøder! Norge hadde lagt grunnen til dette ved grunnloven 1814-51 som forbød jøder å komme til riket. Tyske soldater ordnet med henrettelsene i 1940-45 fordi de lystret sin fører og sine offiserer. Men det var nordmenn som registrerte sin jødiske naboer i 1942 og fikk dem arrestert og sendt i døden. Gå og se filmen og la gjerne tårene renne! Også i dag får både israelske og norske jøder kjenne hatet gjennom FN-resolusjoner og overgrep. 

Kanskje er det på sin plass å huske Arnulf Øverlands sine ord fra 1937:

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå og glemme!»