Kanal for Guds bønnesvar – eg?

Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse.
Med et Fadervår i pakt
Skal du aldri gyse.
Denne 140 år gamle sangen av Christian Richardt, nr.414, har ofte tont for meg i samband med lyn og torden, stormfulle netter, ukjente redsler og vonde makter. Gud er jo vår Far, den allmektige og gode og omsorgsfulle! Nå har eg ei bibeltimeveke på Våge i Tysnes, om Fadervår, denne bønna som me kjenner så vel og kanskje derfor ikkje heilt tenkjer gjennom til daglig. Bønna er til Gud, men kvar ledd i den engasjerer oss sjølve sterkt. Skal Guds rike komme, må nettopp me opna oss både for å sleppe Jesus inn i vår kvardag, og å stilla oss til disposisjon når han seier ”gå!” Han ønsker å gje alle trengande det dei har bruk for, ”daglig brød”, men kanaliserer denne hjelpa gjennom oss! Og korleis skal me greia å be om frelse for mennesker me synest er håplause, når Gud ønsker at nettopp me skal vera Jesu sendebud til dei? Tittelen på ei bok av Broder Andreas har talt mykje til meg: ”- Gud ombestemte seg … fordi hans folk våget å be.”