På ei livsferd i storm

Tirsdag 10.febr. var Frikirken stappfull av Hjelp til Russland-venner som ville sende bruktklær og penger til hjelp for eit Barneby-prosjekt i St.Petersburg. Vi spiste alle varm lapskaus den kvelden, lytta til fin sang og musikk, og fekk sjansen til å vinne basargevister. Men det som satt igjen etter den innholdsrike samlinga var Steinar Harilas tale (se foto). Jesu disipler skulle krysse Genesaretsjøen og kom ut for ein storm som fylte dei med angst og ein nødrop til Jesus. Han var der, og stilna stormen, Matt 8:23-27. "Overfarten over sjøen er som livsferda vår med sine stormkast - stundom sjukdom og sorg, stundom krig og ulykker. Vi kan vere Jesu forlengede arm til hjelp for forlatte gatebarn i Russland. I dag snakker vi om en verdensomspennende økonomikrise og dyrtid og hunger - det er som vi hører drønnet av rytteren på den svarte hesten i Åpenbaringen 6:5-6. Vi lever i endetida - meir enn noen gang tidligere. Midt i alt dette skal vi huske at Gud har kontrollen over det vi ikkje har kontrollen med. Han er i "livsbåten" vår, også i personlige og globale stormer. Frykt ikkje for Israel, den saken vil Herren ta seg av, men korleis skal det gå med oss i Norge?" Jeg er i Herrens hender, i alt som med meg skjer. I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær ... hans øye følger meg." (Sangboken 347:2). Den truverdige talaren og engasjerte forsamlinga gjorde sterkt inntrykk på meg den kvelden.