Der tragedien konfronterer evigheten

Av og til griper en bok inn i liv og tanker på en spesiell måte, en slik bok er "Skuret" av William Paul Young. Den starter som en kriminalroman: Mack opplever at familiens yngste jente blir bortført og brutalt drept. Bare blodflekker i et skur ble funnet igjen. Den store sorgen holder på å ta knekken både på farens livsgnist og gudsliv. Hvorfor hadde ikke den allmektige og rettferdige Gud beskyttet veslejenta? Var ikke Gud kjærlig, eller gikk verden bare sin skeive gang uten noen Gud? Etter fire år får Mack et møte i skuret med dramaets hovedperson …
- Det onde var ikke Guds plan. Han har aldri trengt å ty til det onde for å utrette sine gode hensikter. Det er dere mennesker som har åpnet for det onde, og Gud har svart dere med godhet. Det som skjedde med henne som ble drept, var det ondes verk og ingen i din verden er immun mot det. - Ikke undervurder tårene dine. De kan være en legende kilde og en strøm av glede. Noen ganger er de rett og slett de beste ordene hjertet ditt kan si.

Bokas evne til å overraske og forvandle tanker og innstillinger kan ikke klargjøres ved sitater. Men det betyr jo litt at fem millioner mennesker har kjøpt boken! Etter å ha gjennomlest den to ganger må jeg bare si: La det lettleste og engasjerende og dypgående innholdet få prege dine fordommer, og ditt liv med menneskene og med Gud.