Bibel2011: Kommentar til Asbjørn Kvalbeins kritikk

Asbjørn Kvalbein har solid utdanning innen teologi og kommunikasjon. Han kommer i Fast Grunn 3/12 med kritiske kommentarer til den nye bibeloversettelsen, særlig med tanke på hvordan denne oversettelsen blir mottatt av folk flest. Jeg mener han lager en unødvendig motsetning mellom sender- og mottakerorientering i Bibel2011-utgaven. Oversetterne ”sender” nemlig ut tekstene med den mest mulig korrekte ordlyd og ønsker samtidig  at denne ordlyden skal bli ”mottatt” av leserne uten noen misforståelser. Men leserne har selvsagt forskjellig ståsted med hensyn til erfaring, alder og ordforråd. Alle bøker/oversettelser passer ikke for alle.  En eldre kristen som gjennom et langt liv har lest – og delvis lært – for eksempel NB88, kan og bør holde seg til denne. En ungdom eller en ny troende som skal kjøpe sin første bibel og er ukjent med bibelspråket generelt, bør kjøpe Bibel2011, fordi den har ”en knapp stil og korte setninger” (Kvalbein) og fordi den inneholder et drøss av nyttige fotnoter. Men også jeg – etter 60 års lesing og studier i NB88 og tidligere utgaver – har satt stor pris på den nye Bibel2011! Kvalbein deler også min glede over den nye oversettelsen av 2. Tim 3:16 ”Hver bok i Skriften er innblåst av Gud.”

Kvalbein er så opptatt av hvordan den erfarne bibelbruker leser tekstene at han blir inkonsekvent i sin kritikk av den nye oversettelsen. Han medgir at det er godt at oversetterne holder seg til den hebraiske GT-teksten, mer enn til den greske oversettelsen Septuaginta, men kritiserer likevel  ordet ”ung kvinne” (jomfru) i Jes 7:14 og navn som Jesaia (Esaias). ”Avguders vei” i Sal.139:24 liker han heller ikke, selv om det er grunntekstens ordlyd. Han frykter nemlig at fortapelsens alvor blir avdempet  i oversettelsen, selv om fortapelsen klart er nevnt i bl.a. 2.Tim1:9 og 2.Pet 2:1. Han liker ikke ordet ”sabbatsdagen” i det tredje bud (2. Mos 20:8), enda det er forklart i en fotnote at ordet også kan oversettes ”hviledagen”, og overser at både Bibel2011 og NB88 bruker ”sabbatsdagen” i vers 11 i sammen kapitel. De 10 bud blir neppe hengt opp i noe skolestue i dag, i alle fall bare i NLMs skoler – og da blir det jo etter ordlyden i NB88.

Å skille mellom høystil og lavstil i språket, kan være bra. Men det kan diskuteres hva tid en skal bruke disse stilene. Kvalbein liker ikke at ”hyrde” er brukt om Herren i Salme 23 samtidig som det er sagt at Jesus er det gode ”gjeteren” i Joh 10:11. Saken er jo at ordet ”gjeter” er brukt når det er tale om sauer, men i Salme 23 ( og i Salme 28 og 80) er valgt det mer høytidlige ordet ”hyrde” fordi det er fokusert på Herrens omsorg for ”meg”. Jeg tror ikke en ny bibelleser vil stusse over ikke å finne ordene ”legeme”, ”kjød” og ”åsyn” i Bibel2011, selv om utelatelsen av disse ordene kan bli  oppfattet litt rart av en eldre leser som kjenner bibelspråket. Å be Herrens bønn med andre ord, kan også kjennes fremmedarta med det samme, men ordlyden er faktisk bedre i Bibel2011 både når det gjelder innholdet og oversettelse. Kvalbein nevner ”buen av bronse” (Sal 18:35) fordi en ”bueskyttervenn” mener det er pilspissen og ikke selve buen som er av bronse. Utsagnet må bero på en misforståelse. Oversettelsen er nemlig korrekt og i tillegg har Bibel2011 en fotnote nettopp om denne buen.

Min største innvending mot Kvalbeins artikkel er at den er med og skaper tvil hos noen om de kan stole på Bibel2011 som Guds Ord eller ikke. Særlig ille blir det når han tillegger oversetterne dogmatiske/teologiske motiver i tillegg til de rent språklige, for eksempel at adventistene skulle ha nytte av ordet ”sabbat” i 2.Mos 20:8, og at noen literale teologer skulle foretrekke ”ung jente” i Jes 7:14, eller at ”en” (?)  ville avdempe fortapelsens alvor i Salme 139:24 ved en ny oversettelse. Kvalbeins ønske om å få Bibel2011 ”justert på noen viktige teologiske områder” er sikkert velment, men kan lett misbrukes. Teologisk innhold og fortolkning av tekstene og ordene kan ikke være grunnlaget for oversettelsenes valg av uttrykk og ord, det må heller være omvendt: Det er bibellærerne  og forkynnerne – og enhver tenkende og troende bibelleser - som ut fra Bibelens ordlyd og sammenheng må ved sin eksegese dra ut av tekstene den rette teologien og anvende tekstene på liv og lære.