Sjakk matt

Eg har nett lest C. S. Lewis si bok "Tatt av gleden", den kom ut i 1955 med tittelen "Surprised by Joy"  Lewis forteller svært detaljert korleis han fann gleden på mange måter gjennom lange studieår i filosofi, klassiske språk som gresk og latin, nordisk gudelære m.m. Lewis har alltid betydd mye for meg heilt siden eg på misjonsskolen las boka hans, "Djevelen dypper pennen", og siden gjennom hans apologetiske bøker, fantasibøker og barnebøkene om Narnia. Her i denne boka, under overskrifta "Sjakk matt", skriver han om eit møte med ein hardkokt ateist som kom med denne bemerkningen: "Det er jo litt rart likevel, midt i alle mytene om ein gud som døyr. Det virker jo som om det faktisk har skjedd ein gong." Det var beskrivelsen av Jesus i Det nye testamentet han snakket om. Lewis møtte den kristne trua gong på gong hos dei lærde universitetslærarane han satte høgast. Han avviste denne, men greidde likevel ikkje å få den ut or tankane sine. "Så en kveld mellom påsken og sommeren 1929, mens jeg satt alene på rommet mitt, følte jeg sterkt nærværet av ham som jeg av hjerte ikke ønsket å møte. Jeg måtte overgi meg og bekjente der og da at Gud var Gud. Jeg knelte ned og ba. Den kvelden var jeg antakelig den mest nedståtte og motvillige omvendte i hele England. Jeg forstod ikke dengang det som nå er helt innlysende for meg, nemlig at Gud er så barmhjertig at han tar imot et menneske som omvender seg selv på slike vilkår. Det var en kjærlighet som åpnet sine dører for et fortapt menneske!"