grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

18 februar 2016

Gud vil ha oss i tale.

Tonstadli, årsmøte for Kvinesdal Gjenbruk, 17/2-2016, fra venstre: Gerhard, Reidar, Svein, Kjell og Gunnhild, og Ove (møteleder). Vi fekk ein svært god middag, kaffe og kaker.              Her kommer min andakt på samværet.

Heile Bibelen vitner om at Gud skapte oss for å ha samfunn med oss, han vil ha oss i tale. Han er både personlig og sosial, og har skapt oss mennesker også som sosiale personer. . Det kan likevel vere vanskelig å knytte kontakt, også mellom oss. Når eg, som er skikkelig tunghørt, er opptatt med å lese ei bok, kan det vere vanskelig for Bjørg å få kontakt på første forsøk. Da Gud satte Adam og Eva i Edens hage, informerte han dei om forholda der, og oppgavene dei hadde som mennesker. Men da dei falt i synd, var han snar til å komme dei i møte med sitt "Adam, kvar er du? Kva har du gjort?" Kontakten skulle gjenopprettast. Det samme finner me da Kain kjente på synd i sitt hjerte: "Kvifor er du harm og kvifor ser du ned?" Merk at Gud alltid bruker ord!
Ingen bok var skrevet på den tida, Herren talte direkte på det språket folk brukte. Men me får også høyre om desse menneskene at dei la sine planer med ondskap i hjertet slik at dei stengte Gud ute, og resultatet vart storflommen.
Med Moses var skrivekunsten nådd til israelsfolket, dei skulle ta vare på Herrens ord, forkynne dei til sine barn, og skrive dei på dørstolpane i sine hus, slike mezuzah finner me i husene den dag i dag, 5.Mos 6:6. Resultatet skulle bli det David gir uttrykk for i Sal 27:8
" Eg minnest at du har sagt 'Dere skal søke mitt ansikt' Ditt ansikt søker eg, Herre. Skjul ikkje ansiktet for meg!" Ansikt her betyr Guds nåde og miskunnhet overfor eit menneske, ein synder.
Stundom kan tanker og gjerninger stenge for Guds tale. David søkte ikkje Guds ansikt da han kalte Batseba til seg, og sendte mannen hennes i døden. Vendte Gud seg bort frå han da? Nei, han sendte profeten Natan til han for å kunne gje han anledning til å bekjenne sin synd og få tilgivelse. For det var nettopp tilgivelse Herren ønska å gje synderen. Sal 130 ser me at synderen roper om nåde (Fra dypet roper eg på deg: Herre, hør mi røyst! Vend øret til mitt rop om nåde!) , og setter si lit nettopp til ordet om tilgivelse (Hos deg er tilgivelse – Eg setter mitt håp til Herren, eg lengtar, eg venter på hans ord, setter min lit til hans ord.)
Av og til kan til og med våre kristelige aktiviteter heller stenge enn åpne for Guds tale og Guds tilgivelsen. Jes 1, profeten roper ut: "Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren taler! Barn har eg fostret og oppdratt, men dei har vendt seg frå meg." Fortsatt driver dei med sine slaktoffer, og unyttige gaver, og sabbat og nymånefester – men det var jo Gud som hadde bedt dei om å gjere dette!?. Kva er det så som mangler? Jo, eit oppgjør, v. 18, for at synda skal bli tilgitt: «Kom, la oss gå i rette med kvarandre! La oss gjere opp vår sak!» Kva med vårt eige kristenliv, forsamlingsarbeid, misjonsgaver, gjenbruksarbeid?
I 2.Kg 22 høyrer me om bokrullen som vart funnen, og at øverstepresten Hilkia måtte kalle på profetkvinna Hulda for at Herren skulle få fram det han ville seia til kong Josja og folket. Korleis får Herren fram sitt budskap til deg i dag? Er han fornøgd med at du er så ivrig opptatt med hans sak? Og deltar på alle misjonsmøter? Får han sleppe til med sitt ord?
På Nehemjas tid måtte ordet (Moseboka) forklarast, det samme då den etiopiske finansmannen vart frelst gjennom ordet i Jesaja 53. «Forstår du det du leser?» Her er det nødvendig med ein forkynner. Stundom høyrer me at salmisten ikkje får noe ord frå Gud og klager over at Herren sover, Sal 44:24. Nei, han sover nok ikkje, men kanskje er ikkje du så stille at du får motta budskapet. Uoppmerksomhet, alle slags tanker og bekymringer sniker seg ofte inn.
I min fars småstilte NT var bare to vers understreka, Fil 4:6-7, understreka fordi at han skulle finne dei igjen, dei hadde nemlig formidla Guds ord til han ein gong, og kunne gjere det igjen: «Vær ikkje bekymret for noe, men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»
"For dere er født på ny ... ved Guds ord som er og blir" , skriver 1.Pet 1:23.  Og Jakob seier det samme i sitt lille brev, 1:21 "ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres." Det er nettopp ved dette ordet sitt at Herren søker å få kontakt med deg i dag. Ta imot det både til frelse og teneste.
"Jeg undres hvorfor jeg ikke hører fra min hyrde lenger" - Jesus: Mine sauer hører min stemme, jeg kjenner dem, og de følger meg. (Joh 10:27)