Till We Have Faces

Den siste veka har eg lest ein del C. S. Lewis-litteratur. Til jul fekk eg den nye boka "Mrs. Lewis" som er lagt i munnen på kona til Lewis, Joy Davidman, forfatta av Patti Callahan 2018. Boka er godt skrevet, interessant og personlig. Joy vart fru Lewis i 1956, fire år før ho døydde. Ho hadde vonde ekteskap bak seg, var ein stor forfatter og veldig opptatt av bøkene og tankene til "Jack" C. S. Lewis, 1898-1963, professor i engelsk ved Oxford, og ein iherdig forfatter av fantasilitteratur og kristne apologetiske bøker. 

Boka "Till we have faces" er ikkje oversatt til norsk, den var det Flekkefjord Bibliotek som skaffa meg. Eg las den med stor interesse. Den er basert på ein gamal gresk myte om Psyche og Cupid. Cupid var sønn av gudinna Venus, og Psyche var ei svært vakker kongsdatter. Det er Orual, den eldre kongsdattera med stygge ansiktstrekk, som forteller hendelsene i ei bok som er hennes anklage mot gudene. Ho får ikkje kontakt med dei, "How can they meet us face to face till we have faces?" (side 305). Denne myten hadde Lewis arbeidt med i tankene gjennom mesteparten av livet sitt, seier han i forordet.

Det interessante er at i boka "Mrs. Lewis" spør Joy Jack: Hva fascinerte deg mest som barn?, og får svaret "Myter" (side 304), spesielt myten om Psyche og Cupid. Lewis hadde i årevis forsøkt seg på ei ny tolkning av gudehistorien, og på sidene 305-309 i boka inspirer Joy han til å skrive om denne myten, "a myth retold". I boka si forteller Joy videre: "Boken fikk etter hvert tittelen Til vi får ansikt. Den flettet vår åndelige reise sammen som to fortellinger fra samme Far, parallelle og mystiske, gjennomsyret av naturens guddommelige evne til å forandre oss. Gjennom skriveprosessen hadde vi blitt knyttet like tett sammen som  noen mann og kvinne kan bli." (side 308/9). Så forteller Joy at dette hendte i 1955, året før dei gifta seg. Boka kom ut samme år. Joy døydde allerede i 1960. Personleg ville eg nok ha oversatt tittelen på norsk til "Før vi får ansikt".