Opplevelse av helbredelse

"Opplevelsen 17.januar" fortalte Hans Kristoffer om. Han hadde opplevd Jesus som kom til han ein kveld, og helbreda han frå ein vond og langvarig depresjon. Slikt er svært gildt å lese om, det er trusstyrkande fordi det understreker vår tillit til Jesu ord om at han vil ta imot dei som kjem til han med det som tynger, både synd og sjukdom. Reaksjonen på nettet har vore overstrøymande glede over at Gud griper inn med helbredelse, og sorga over sjukdom på kroppen som "forgjeves" blir bedt over, uten resultat. Jo, me får nok styrke nok til å bera den børa me har fått, og er takksamme for det, men sjukdommens handikap må me fortsatt bera i dagliglivet vårt. I kveld kom eg heim etter å ha vore med Asbjørn som hadde ein svært god bibeltime på bedehuset (Logos bibelundervisning for ungdom). Den svært dårlige hørselen min tar bort frimotet og lysten til å delta i småprat i kaffepausen. Kor mange gonger eg har bedt Herren om å gje meg tilbake hørselen på det eine øyra, den som forsvant plutseleg for seks år siden, aner eg ikkje. Litt etter litt har det gått med dette som med krefttilfellene mine, eg lever med dei, uten helbredelse. Min tillit til Jesu løfte om å høyre mine bønner, er ikkje blitt svekka. Eg styrer ikkje med Guds allmakt og plan. Likevel, eg ville ha jubla over ein helbredelse, og prisa Herren både for familien og for forsamlingen! Moses avslutta sitt lange liv i Herrens teneste med ordene: "Som dine dager er, skal din styrke vera. Gud rir fram over himmelen for å komme deg til hjelp. En bolig er den eldgamle Gud, her nede når hans evige armer." (5.Mosebok 33:25-27). Bildet her viser Jesus som vekte opp den døde datter til Jairus (Luk 8:40-56).