Fantasi og virkelighet

Påskeveka 2019 er komme, me skriver i dag 15.april og eg sit ved TV-apparatet for å sjå ein gjenganger: " Løva, heksa og klesskapet", ei av dei sju fantasibøkene av C.S. Lewis i serien om Narnia,  som kom i årene 1950-56. Samstundes ser eg på dagens nyheter at 8.sesong av fantasiserien "Games of Thrones" kom med sin første svært etterlengta episode i natt. Serien starta visstnok av TV-selskapet HBO i 2011, basert på bøker av George R. R. Martin.

I mellomtida kom "Ringenes herre" i 1954-55,  av J. R. R. Tolkien, og J. K. Rowlings sju kjente bøker om Harry Potter, frå 1997.

Desse seriene, og mange andre liknande bøker og filmserier, handler oftest om kampen mellom gode og vonde krefter i tilværet. Som om virkeligheten her i verden ikkje kan vera fantasifull nok, så er desse historiene gjerne lagt til riker og kloder hinsides det mennesker normalt opplever. Det gamle norske ordet for slikt er eventyr, der kunne mennesker møte både troll og nisser og alver og mange andre slags skapninger. Ikkje alle liker å lese og sjå slikt i dag, siden desse sogene bare er virkelighetsfjerne oppspinn. Eg er ikkje heilt enig. Tolkien og Lewis meinte at siden Gud kunne finne opp og skape ein verden utenom seg sjølv, og menneskene er skapt i Guds bilde, så er også menneskene i stand til å tenke ut sin eigen fantasiverden og "skape" den gjennom bokstaver og bilder.

Narnia-bøkene høyrer til den klassiske barnelitteraturen (sjå bilde av løven Aslan, frå TV). Eg liker dei svært godt, kanskje fordi eg er ein fan av Lewis og alt hans forfatterskap.