grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

23 juni 2019

Jonsokaften 23.06.2019



Me var bedt til Nelly (bilde) for å feira kvelden, og ete pizza sammen, og sjå på tenninga av bålet "Spira" ute i fjorden. Dette hadde me gjort i mange år, ein grei tradisjon for oss som ikkje er med ved St.Hansbålet på Wahlsodden. Nelly ba meg ha andakt, og her kjem den:

Me leser litt frå Joh. 1, det er jo døperen Johannes sin dag, så me tar med litt om han i vers 6-8 og 15. Johannes var svært bevisst at han kom med eit budskap frå Herren, nett som dei gamle profetane hadde vore, fleire hundreår tidligere. Han var ikkje berre ein herold, ein utroper, men eit vitne om det Gud hadde kalla han til å gå med. I samband med dette er det to ting eg vil understreka. 
   Det første er at Gud kom til menneskene, han steig inn i slekta for å bringe frelse, "nåde og sannhet" er det kalt i vers 14 og 17. Gud hadde stige ned tidligere, i Noahs dager, og funne menneskene i ein slik forfatning, "alt dei ville og planla i ditt hjerte, var ondt, dagen lang" (1.Mos 6:5), at han bestemte seg for å utslette menneskene. Bare Noah og hans familie fant "nåde for Herrens øyne". "Nåde" betyr den godviljen eit menneske må ha hos Gud for å kunne bli ståande for Han.
Johannes vitna om at nå hadde Gud igjen komme til menneskeslekta. Situasjonen var sikkert ikkje betre nå enn den hadde vore 3-4000 år tidligere, Romerriket var full av ondskap, krig og blod. Men nå kom Gud sjølv med den "nåden", godviljen, som menneskene hadde bruk for for å kunne bli ståande for Han. Denne nåden besto i at den som tok imot Jesus, ville ved han motta nettopp den godviljen han ville trenge for å kunne møte Gud. Vers 29-30.
Det andre eg vil understreka finn me i 1:12. Den som tar imot Jesus og hans nåde, fekk "rett til å bli Guds barn". Me går omkring her mellom andre mennesker, som Guds barn, og likevel, "det er enda ikkje åpenbart kva me skal bli ... men me skal bli han (Jesus) lik" (1.Joh 3:2-3). Dette håpet og denne lengselen har me som kristne. Me mangler ord for uttrykke dette fullt ut, dette som også Paulus så inderlig lengta etter, for "det er så mykje betre"(Fil 1:23). Me skal få "Guds herlighet"(Rom 5:2, 9:23). Er der noe større enn å kjenne denne Herre og hans frelse? Ja, det største av alt er å "vere kjent av Han"(1.Kor 8:3, 13:12). - Me lengter etter jordiske ting, håper på å få igjen penger på skatten i desse dager, ville synst det hadde vore fantastisk å bli bedt i Dronningas bursdag 4.juli, gler oss over nye klær og besøk av barnebarn. Me har lov til å ha slike jordiske gleder, dei høyrer med i Guds skaperverk. Men dei vert bare skrap i forhold til lengselen etter den himmelske herlighet, og vissheten om at Gud ein dag skal seia: "Kom inn til gleden hos din herre"(Matt 25:21).  - Tenk på dette når du møter eit menneske i dag, du ser på korleis han oppfører seg og ser ut, men ein dag skal han motta den himmelske herlighet og kalles "kjent av Gud", eller få høyre: "Eg har aldri kjent deg.  Bort fra meg, dere som gjer urett!"(Matt 7:23).             (Tobias Salmelid)