Jonsokaften 23.06.2019
Me
var bedt til Nelly (bilde) for å feira kvelden, og ete pizza sammen, og sjå
på tenninga av bålet "Spira" ute i fjorden. Dette hadde
me gjort i mange år, ein grei tradisjon for oss som ikkje er med ved
St.Hansbålet på Wahlsodden. Nelly ba meg ha andakt, og her kjem
den:
Me
leser litt frå Joh. 1, det er jo døperen Johannes sin dag, så me
tar med litt om han i vers 6-8 og 15. Johannes var svært bevisst at
han kom med eit budskap frå Herren, nett som dei gamle profetane
hadde vore, fleire hundreår tidligere. Han var ikkje berre ein
herold, ein utroper, men eit vitne om det Gud hadde kalla han til å
gå med. I samband med dette er det to ting eg vil understreka.
Det
første
er at Gud kom til menneskene, han steig inn i slekta for å bringe
frelse, "nåde og sannhet" er det kalt i vers 14 og 17. Gud
hadde stige ned tidligere, i Noahs dager, og funne menneskene i ein
slik forfatning, "alt dei ville og planla i ditt hjerte, var
ondt, dagen lang" (1.Mos 6:5), at han bestemte seg for å
utslette menneskene. Bare Noah og hans familie fant "nåde for
Herrens øyne". "Nåde" betyr den godviljen eit
menneske må ha hos Gud for å kunne bli ståande for Han.
Johannes
vitna om at nå hadde Gud igjen komme til menneskeslekta. Situasjonen
var sikkert ikkje betre nå enn den hadde vore 3-4000 år tidligere,
Romerriket var full av ondskap, krig og blod. Men nå kom Gud sjølv
med den "nåden", godviljen, som menneskene hadde bruk for
for å kunne bli ståande for Han. Denne nåden besto i at den som
tok imot Jesus, ville ved han motta nettopp den godviljen han ville
trenge for å kunne møte Gud. Vers 29-30.
Det
andre
eg
vil understreka finn me i 1:12. Den som tar imot Jesus og hans nåde,
fekk "rett til å bli Guds barn". Me går omkring her
mellom andre mennesker, som Guds barn, og likevel, "det er enda
ikkje åpenbart kva me skal bli ... men me skal bli han (Jesus) lik"
(1.Joh 3:2-3). Dette håpet og denne lengselen har me som kristne. Me
mangler ord for uttrykke dette fullt ut, dette som også Paulus så
inderlig lengta etter, for "det er så mykje betre"(Fil
1:23). Me skal få "Guds herlighet"(Rom 5:2, 9:23). Er der
noe større enn å kjenne denne Herre og hans frelse? Ja, det største
av alt er å "vere kjent av Han"(1.Kor 8:3, 13:12). - Me
lengter etter jordiske ting, håper på å få igjen penger på
skatten i desse dager, ville synst det hadde vore fantastisk å bli
bedt i Dronningas bursdag 4.juli, gler oss over nye klær og besøk
av barnebarn. Me har lov til å ha slike jordiske gleder, dei høyrer
med i Guds skaperverk. Men dei vert bare skrap i forhold til
lengselen etter den himmelske herlighet, og vissheten om at Gud ein
dag skal seia: "Kom inn til gleden hos din herre"(Matt
25:21). - Tenk på dette når du møter eit menneske i dag, du
ser på korleis han oppfører seg og ser ut, men ein dag skal han
motta den himmelske herlighet og kalles "kjent av Gud",
eller få høyre: "Eg har aldri kjent deg. Bort fra meg,
dere som gjer urett!"(Matt 7:23).
(Tobias Salmelid)
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home