Og slår mitt øye skamfullt ned

Lørdags kveld så jeg et TV-program om politietterforskning i ei engelsk drapssak. De fikk endelig tak i forbryteren, men hadde bare sterke indisier mot ham, ikke fellende bevis. Selv ville han ikke samarbeide, svarte bare "ingen kommentar" eller forble taus i forhørene. Da jeg la meg for å sove sent på kvelden, slo et spørsmål ned i meg: Hva om det var jeg som stod anklaget, og ikke hadde noe annen å gjøre enn å "slå mitt øye skamfullt ned" (sangen "Jeg står for Gud som allting vet")? Og før jeg sovnet "så" jeg en politianklager kom inn i cella mi og sa:"Jo, du er helt sikkert den forbryteren vi har vært på jakt etter, for nå har din beste venn tatt på seg nettopp denne forbrytelsen, og er blitt domfelt i ditt sted. Nå er du fri! Dommen er allerede fullbyrdet, det ble dødsstraff, som ventet!"  Jeg sovnet med en stor takk til min stedfortreder!

Og palmesøndag kom denne sangen av Jakob Sande til oss under morgenandakten vår: "Du som hekk til krossen nagla, medan blodut sveitte hagla frå di panne då du bad:"Fader, kvifor gjekk du frå meg?" Å, lat nådens blodstraum nå meg, offerlam frå Golgata! - Lær mi sjel kor du laut lida. Syn meg såret ditt i sida. Styrk og hjelp mi veike tru. Syn meg dine merkte hender, så eg frelst mitt auga vender opp til deg på krossen, du."