Koranen - med eller mot Bibelen

Det er den lærde muslimen Ejaz Naqvi som har skrevet denne boken på 369 sider. Han tar for seg ulike temaer slik dei er uttrykt i Koranen og Bibelen, både i GT og NT. Koranen sjøl har jo direkte referanser både til Torah (Torawt, ved profeten Moses), Salmene (Zabur, ved profeten David) og Evangeliene (Injil, ved profeten Jesus). Han nevner med mishag at muslimer som ikkje har arabisk som morsmål, siterer stykker av Koranen uten å forstå innholdet. Bibelen er blitt til gjennom så mange generasjoner med muntlige overleveringer at han trur at opprinnelige budskapet har gått tapt eller blitt forandra. Han ser på Bibelens Gud og Allah som identiske guddommer. Koranen omtaler seg sjøl (quran=lesing, resitasjon) som Allahs bok for alle mennesker, fra Adam av. Jesus (Isa) er nevnt direkte 25 gonger i Koranen, født av jomfru Marie, undergjerer og profet, skal komme igjen på dommens dag. Men han hadde ingen guddom, det var ingen korsfestelse. Han ble styrket av den Hellige Ånd (Ruhul Quds), som noen meiner er erkeengelen Gabriel, den samme som åpenbarte Koranen for Muhammed. "Talsmannen" i Joh. 14 og 15 er ein profeti om Muhammed, "parakletes" er ein forfalskning av "periklytos" som betyr prisverdig, det samme som Muhammed eller Ahmed.
Dette er ei positiv og leseverdig bok, med mange sitater frå Bibelen litt fortolka slik at dei passer betre til Koranens lære. Koranen omtaler jøder og kristne som "Bokens folk", som ein muslim kan ha vennskap med, men ikkje godta som alliert. Forfatteren skriver mye om "kafir" (ugudelig), "hijab" (hodeplagg som tegn på gudfryktig liv i forhold til ekteskap, dette ordet står ikkje i Koranen, men det står mykje om eit ærbart liv), fornektelse av alkoholbruk, uønsket skilsmisse, og understreking av at ordet "islam/muslim" betyr underkastelse (under Allahs vilje). Boken er nok også prega av at den amerikanske forfatteren står for ein moderat form for Islam, liknande det som den muslimske legen kaller "Norsk islam" i ei nylig utgitt bok (omtalt i Dagen 9/3-16).