Til ende året haster, Min Gud, har jeg det brukt?

Ute bråkte det av fyrverkeri som kasta sine stjerneskudd mot skyene. Inne hos Nelly sat me fire personer og fekk god kveldsmat og snakka om året som ebba ut. Då var det vertinna vår fant fram si gamle salmebok, som ho hadde fått til konfirmasjonen, og las denne salmen av Jacob Johan Lund. Ho brukte å lese den kvar nyttårskveld, fortalde ho:

Til ende året haster, Min Gud, har jeg det brukt?
Har jeg forsaket laster, Og aktet nådens tukt?
Er jeg som fram har vandret, i tidens skolegang,
I sjelens grunn forandret, og går en himmelgang?

Har kors og motgang bøyet Meg etter Herrens sinn?
Ble jeg i Gud fornøyet, Hans vilje også min?
Går jeg kun hvor han kaller. og vokser jeg hver steg
I visdom som i alder, og bærer himlens preg?

O Gud, hvem er jeg arme, at du meg hjalp til nu?
I nåde deg forbarme, kom ei min synd i hu!
Tilgi de spilte tider, i mine svunne år,
Og hjelp at fram jeg skrider det år som forestår.

I dag skriver me 1.januar 2018, og me tok til med ei ny andaktsbok ved frokostbordet, av H. E. Wisløff. Ordet og løftet til oss var klart: "Dere skal få kraft" (Apgj. 1:8). Det var Jesu eget ord til sine disipler i ei svært vanskelig tid, då han sjøl skulle forlate dei. Og dei fekk kraft! Så er det også hans ord til oss i det nye året, i ei tid då eg snart skal til Rikshospitalet for kreftoperasjon, og ei tid med spenning og mulig forandring når det gjelder "bedehusforsamlinga" vår. De skal få kraft!