grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

10 mai 2021

Tegn for Jesu Gjenkomst

 


Jesus talte mye om dei siste tidene og sin gjenkomst, det ser me særlig i Matt 24 og Luk 21. Disiplene hadde venta at Guds rike skulle koma synlig, dei var lei av å vera bare ein del av Romerriket. Etter mange tegn beskrevet i Luk 21:7-33, avslutter Jesus med det viktigste, v.36: «Våk, be om kraft til å bli ståande når Menneskesønnen kjem.» På samme vis understreker han det viktigste i Apg 1:6-8: Da disiplene fekk høyre at Den hellige Ånd skulle koma spurte dei om det var da Jesus ville «gjenreise riket for Israel». Han svarte at dei skulle ikkje spørre om «tider og stunder som Far har fastsett», men deira oppdrag var å vera Jesu vitner «i Jerusalem og like til jordens ende.»


Betyr det at me skal la dette emnet ligge? Nei, Jesus har sagt så mykje at me forstår at hans gjenkomst er viktig, for da er trengselstiden slutt og dei truande skal settes fri, «forløsningen» er nær, Luk 21:28. Men før gjenkomsten, endetida, vil det komme tegn som me skal merke oss.

Ulf Magne Løvdahl har skrive boka «55 endetidstegn: Jesus kommer snart». Der blander han sammen stort og smått i den siste utviklinga her i verda og setter det inn i eit skjema: bortrykkelsen 1.Tess 4:16-18 (og Gog-krigen Åp 20:8, Esek 39:11-13), trengselstiden Matt 24:21 (som ender i Harmageddon Åp 16:16 og dommen over folkeslagene), Jesu gjenkomst Åp 19:11 og tusenårsriket Åp 20:4(som ender i Gog/Magog, Satan løses, den store hvite trone Åp 20:11), og så himmelen Åp 21 (og helvete). Rekkefølgen av desse hendinger er uviss.

Paulus skriver slik i 2.Tim 3-4: Det skal komme «vanskelige/ville tider» (3:1), forfølgelse og forførelse (3:10-13, 4:1-5). Jesus nevner i Matt 24 falske messiaser, falske profeter, forførelse, stor trengsel, angst, tegn i sol og måne. Når han snakker om fikentreet og andre tre i Luk 21:29f så kan det bety Israel og dei andre nasjonene.

Me seier det gjerne slik at tegnene skjer i naturen (sol og måne, jordskjelv), i folkehavet ( utvikling, umoral, abort, ødeleggelse av ekteskapet, fornektelse av Skaperen), og i menigheten (Ånden i virksomhet, misjonens arbeid, forkynning, men også falsk lære, myter, religion uten kraft). Og me kunne også legge til at Israel fekk igjen sitt land, og vil til slutt komme tilbake til Gud, Rom 11:25-27.

Kva gjer me så i ventetida?
  • Holder oss våkne og i bønn. Luk 21:34-36; Kol 4:2
  • Tar vare på kvarandre i forsamlinga. Rom 15:7; Heb 10:25; 3:12-13
  • Gjer folkeslaga til Jesu disipler ved dåp og opplæring. Matt 28:18-20

06 mai 2021

Bjørgs dag

 Bjørg hadde bursdag i går, 79 år, og synest sjøl at det er utrulig. Eg er enig, men ho har fått gjort mye i livet og fortsetter dag for dag på samme vis. Det vert mindre av helse og hjelp for andres sjukdom nå, men   eg må jo tilstå at eg bruker av hennes kunnskap og snillhet rett som det er.


Eg spanderte velsmakende lunch på oss begge på den nyåpna Englekafeen midt i byen: salat med kylling. Fin plass, god mat. Og Bjørg hadde sjølsagt laga bursdagskake, den begynte me på til ettermiddagskaffen, og så kom Johannes og Gry til kvelds, med smørbrød og kake igjen, og prat. Ein hyggelig dag som det var godt å vera inne i, ute var det kald regnluft og sur vind.Kaka er verdt å omtale. Den har ikkje fått navn, men består av knust havrekjeks, dynka i eplejuice, med krem, store blåbær og deilige jordbær. Nam nam.

Ein ikkje uvanlig lidelse er blitt meg til del. For ti dager siden fekk eg svært vondt i venstre side, omkring hofta, vanskelig å finne plassen, særlig ille om morgenen når eg nesten ikkje fekk på meg strømpene.Var hos legen, men me fant ikkje ut av det. Eit par dager etter var det vonde lokalisert til lysken, og ved hjelp av nettet fant eg fram til det eg trur er den rette diagnosen: artrose, slitasjegikt i hofta, den er ikkje vond når eg ligger i senga eller går tur, men bare når eg bøyer og strekker meg. Så vil den gradvis bli verre, samme kva stilling eg har, inntil eg må ta operasjon og skifte ut den vonde hoftekula mi. Akk ja. 

03 mai 2021

Utburd var et barn som ble båret ut av heimen og satt ut i skogen for å døy.

 


Dette forteller de gamle norrøne sogene om, og det kunne skje på grunn av fattigdom og sult, på grunn av æresbegrepet, eller fordi det var misdannet eller fordi det var jente. Det var husbonden som bestemte til liv eller død når det nyfødte spedbarnet ble båret fram for han. Men slikt ble det slutt på da kristenretten ble vedtatt av Olav den hellige på Moster i 1024, og innført i landet ved Gulatingsloven. Kristenretten verna om både ekteskapet og spedbarnet.

Til alle tider har kvinner blitt gravide på uønska vis, ved voldtekt eller ubetenksomhet, eller ved mangel på prevensjon. Men fosteret er ikke bare en celleklump ekstra i magen på mora, det har livsvern (rettsvern) som kom til uttrykk ved at provosert abort og barnedrap ble straffet med harde fengselsstraffer så sent som i kriminalloven av 1842, da dødsstraffen for dette ble avskaffet. Kampen om kvinners rett til selvbestemt abort startet i 1913, og førte fram til abortloven av 1978. Da fikk kvinner rett til selvbestemt abort innen 12.svangerskapsuke.

Tv-programmet Debatten 29/4 viste klart hva stilling de politiske partiene KrF, H, Ap og SV har til selvbestemt abort i dag. KrF vil helst sett at abort ikke ble utført i det hele tatt, dersom ikke medisinske årsaker eller voldtekt lå til grunn. Begrunnelsen er at et foster har livsvern (rettsvern) som et lite menneske allerede fra unnfangelsen. At kvinna kan ta selvbestemt abort før uke 12, er nærmest en politisk nødløsning. Ap ønsker selvbestemt abort fram til uke 18, og SV helt til uke 22 - da fosteret er klart levedyktig utenom livmora.(Se fosteret på Dagens framside) Da blir ikke fosteret sett på som person med livsvern (rettsvern) før det er født. Hedenskapets holdning da mannen bestemte over liv og død for det lille mennesket, er nå blitt erstattet med kvinnens (moras) rett til å ta det ufødte liv. Men i dagens VG ser vi at «feminister gikk sterkt imot SVs program» om å legge ned abortnemndene og la mora bestemme alene over fosterets liv fram til uke 22. Nemndene hadde nemlig vært til stor støtte for mange kvinner i ei vanskelig tid.

De kristne vil alltid støtte seg til det kong David uttrykker slik i Salme 139: «Herre, du ransaker meg ... din høyre hånd holder meg fast ... for du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle mine dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før en av dem var kommet.»

03 april 2021

Påskemorgen: Han har stått opp!

Påskebrev til redaktøren

Kjære redaktør. Takk for dine mange innlegg og ledere i avisen Agder, og for dine tanker i samband med påskemiraklet. Etter litt nøling om Jesus, «datidens superstjerne», «tømrersønnen som ifølge historien ofres for menneskehetens dårlige oppførsel og synder», går tankene dine til påskebudskapets skildringer som «noe vår vestlige kultur er tuftet på: Han døde, men lever igjen!» Avslutningen kobler sammen «årets påskemirakel: vaksinen virker» med «det egentlige påskemiraklet om snekkersønnen som påtok seg skylden for all verdens elendighet og sto opp igjen etter å ha vært død i tre dager.» Gode og viktige ord, men jeg savner likevel det viktigste.

Den kjente språkforskeren, forfatteren og ateisten C. S. Lewis sa, etter å ha studert og sammenliknet mytologien hos de gamle kulturene for 2-4000 år siden, med den bibelske historien om Guds Sønn som ble et sonoffer for menneskenes synder: Tenk om fortellingen om denne gode Jesus er sann! Hva betyr det for meg at Gud virkelig lever, ser meg og kaller på meg i dag? Lewis dro konsekvensen av det de gamle historiene vitnet om, han gav seg over til Gud og ble en verdensberømt kristen apologet. - Påsken er ikke avlyst. Også i dag kan du og jeg ha tillit til den gamle fortellingen og legge våre liv i Herrens hånd.             Tobias Salmelid 

--------------------------

Han er oppstanden, Halleluja! Jesus, vår Frelser, lenkene brøt.

Lov ham og pris ham! Halleluja! Han har beseiret mørke og død.

Gå og fortell at tom er hans grav. Livet han vant, da livet han gav.

Gav det for oss og kjøpte oss fri. Frelse og fred han alle vil gi.

    (Ord og tone fra Tanzania, Sangboken 78)

02 april 2021

Du som låg i natti seine (Jakob Sande)


 Du som spotta vart og banna,

Kront med klungerkrans om panna,

Medan augo brann i sorg.

Du som stod i namnlaus pine,

Skild frå dei du kalle dine,

Einsam i Pilati borg.


Lær mi sjel kor du laut lida,

Syn meg såret ditt i sida.

Styrk og nør mi veike tru.

Syn meg dine merkte hender,

Så eg frelst mitt auga vender

Opp til deg på krossen, du.  (Sangboken 659)



31 mars 2021

I dag e det nåden som gjelde (Jan Robert Madsen)

Ho ble teken på fersk gjerning, og straffen for synda va klar.

Ho sko steinast utenfor muren, intet talte til hennes forsvar.

Men då de dro henne fram te Jesus, for å høyra ka han syns derom,

Va det ingen som då hadde venta dei orda om nåde som kom.

Og då steinane lå der på bakken, va hver anklager rysta a skam.

I dag e det nåden som gjelde - nåde i plassen for dom.

Og det ordet det gjelde for alle, ja, hver einaste ein som vil tro.

I dag e det nåden som gjelde, i dag ser mi Herren e god.

Skrevet og sunge av Jan Robert Madsen, sangforfatter og metodist i Flekkefjord. Opptrer ofte på bedehus i  Flekkefjord og Kvinesdal området, gjerne sammen med pianist Olaf Thormodsæter og andre musikere.




Les mer

23 mars 2021

Påske er nær - vår Herre lever!

 Mandagen, i går, var Bjørg ein tur og besøkte eit kurdisk ektepar. Dei er kurdere og kona hadde nettopp fått sitt andre barn. Begge to studerer, dei er flinke. Bjørg hadde med seg appelsiner og gule lysestaker. Kvifor det? Jo, for å fortelle dei at me gjerne bruker gult som påskefarge. Dei måtte ha forklaring på det, og fortellingen som låg bak navnet på desse dagene: langfredag og påskedag. Bjørg tok seg god tid til å fortelle om dette som er sentrum i vår kristne tru.

Om kvelden då fem kvinner samlast til forening i stova vår, var eg på bedehuset der mange var samla til informasjonsmøte med tanke på å starte ei kristen barneskole her i Flekkefjord. 21 elever hadde meldt seg,  tusenvis av kroner var samla inn som månedlige bidrag til skolen. Me skal bygge den opp nett utenfor byen, på Egenes, så snart byens myndigheter gir grønt lys for dette. Det har vore mye motstand, for mange føles det som ein åndskamp. Då eg, sammen med fire andre representanter for byens menigheter, leda forsamlinga i bønn til slutt, siterte eg løftet me har fått i Jes 49:24-25 « Kan bytte tas fra en kriger, kan fanger berges fra en voldsmann? Ja, så sier Herren: Fanger skal tas fra krigeren og byttet berges. Jeg vil stride mot dem som strider mot deg, og barna dine vil jeg frelse!»

Traktaten under er utsendt av gateevangelist Gunnar Salmelid i anledning påske.