Jødedom – uvanlig i norsk bedehus og heim

Den ortodokse nybyggeren Motti Isaak la Israels situasjon inn over en stor forsamling på bedehuset søndags kveld. Bedehusvenner er israelsvenner. Den personlige talen og lysbilder fra nybyggerstrøk på Samarias fjell, grep dem sterkt. De spør ikke om det er politisk korrekt å hjelpe nye bosetninger i Israel, men ser klart at jødene har en folkerettslig og bibelsk rett til å bygge opp sitt land. Det var nok uvanlig for noen å høre slikt budskap fra bedehusets talerstol, men tilhørernes meget positive reaksjon gjør at vi tror det var rett likevel. Vi vet at Herren vil gripe inn i Midt-Østen når Hans time kommer. I mellomtiden har både Guds folk (Israel) og Guds barn (de kristne) en viktig sak felles: Vi venter alle på at Messias, vår Befrier og Frelser, skal komme.

Motti og medarbeideren hans, Avia, overnattet hos oss, trøtte etter en lang flytur og et engasjerende møte. Vi ville jo servere gjestene våre en god kveldsmat, men kjøkkenet og maten vår var jo ikke kosher (rituelt rent). Avia ordnet opp. De hadde selv medbrakt kasserolle og brød, og fikk laget maten på sitt eget vis. Uoppskårne tomater og ukokte egg ble godtatt, samt komfyren vår, vannkokeren og engansbestikket. Med kippa på hodet fikk de seg et godt måltid, og vi hadde en gild samtale som ble avsluttet med Mottis lange bønneritual. Svært trivelige folk! De gav oss ei interessant oppleving og en inderlig bønn til Gud om at de måtte bli frelst - og et fornyet studium av Romerbrevet 9-11.

Engasjerte misjonsvenner!

Inntrykket etter Flekkefjord Felleslag sitt årsmøtet på Bø bedehus, Hauge i Dalane, lørdag 14.mai, var et misjonsfolk og misjonsledere med varme hjerter! Thoril Vatland minnet oss om merkesteinene som var reist i Sokndal etter vekkelser og misjonærer, og misjonærsønnen Arild Løvås, styreleder i Felleslaget, åpnet møtet. Birger Helland, styreleder i NLM Region Sørvest, holdt en engasjerende bibeltime om "Jesus min Herre", og misjonær Odd Åge Ågedal fornyet misjonskallet vårt med bilder fra sin første misjonærtid i Etiopia, og noen gripende kommentarer. Mange deltok i samtalen utpå ettermiddagen. Sverre Rob fortalte om forsamlingsarbeidet ved Ebeneser på Ganddal, og Borhild Tonstad om våre utsendinger i Øst-Afrika. Barne- og familiearbeider Anne Lise Myre Nilsen orienterte engasjert om sitt arbeid i området, og styrelederne på misjonens leirsteder Tonstadli og Ersdaltun kunne oppmuntre forsamlingen med gode meldinger. Vi er med i noe stort som vi takker Herren for, Guds misjon i heimland og utland. Takk til den lokale misjonsforeninga som hadde lagt alt så godt til rette for oss med mat og plass, og for godt samarbeid innen både området og regionen. Bildene viser litt av møtelyden under avslutningssangen, med bl.a. Leif Jan Krogedal (fiolin), Arvid Skåland (piano), Arild Løvås og Birger Helland.

Konfirmert?

Det fortelles at misjonslederen Tormod Vågen (1903-70) hadde vært på rundreise i Øst-Afrika og stod på flyplassen i Nairobi med billetten i handa og skulle reise heim igjen. Men der ble han avvist: "You have not confirmed your ticket!" Han hadde glemt at billetten måtte bekreftes, slik regelen var tidligere. Han fikk reise dagen etter. Nå er det konfirmasjonstid. Ordet "confirmatio" betyr bekreftelse, og da blir spørsmålet: Hvem bekrefter hva? I kirken på Randaberg under Vibekes konfirmasjon 8. mai, sa presten at det var Gud som bekreftet at frelsesløftet stod fast - slik det var gitt dåpsbarnet 15 år tidligere. Dette var sant og fint sagt. Men konfirmasjonen har også en annen side. Nå har nemlig "dåpsbarnet" fått tilegnet seg så mye kunnskap om den kristne troen og kjennskap til hva kristenlivet innebærer, at det selv kan bekrefte det foreldrene lovet på barnets vegne i dåpen - nemlig å bli værende hos Jesus med sin tro (tillit) og sitt liv. Konfirmasjon betyr nok for de fleste å motta gode ord og penger og andre gaver i et festlig lag med slekt og venner. Men det betyr framfor alt å kunne ta imot Jesus med sitt hjerte og vandre sammen med ham på livsveien videre.