grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

30 november 2013

brev fra Florida

Etter ei lang og trettende flyreise kom me endelig fram til Florida og blei godt mottatt av broder Tonnes og hans folk. Torsdag fekk me oppleva den einaste felles helligdagen og fridagen i alle statene i USA: Thanksgiving Day. Me var ca. 40 slektninger samla til alle tiders maaltid og mat den ettermiddagen, sjolsagt med kalkun og sotpoterer (jams) og mykje anna godt av alle slag. Og dagen etterpaa feira me Black Friday, den store handledagen, ved aa dra til downtown Lakeland. Alt bra med oss her, Bjorg og Tobias.

24 november 2013

1963 - 22/11 - 2013 Kennedy, Lewis, Huxley

Me var på misjonsstasjonen i Dilla, Etiopia, den dagen det skjedde, for 50 år siden: president John Kennedy ble drept, den kjente kristne apologeten og forfatteren C.S. Lewis døde, og det samme gjorde filosofen Aldous Huxley. Det var Lewis eg hadde kjent lengst, allerede på Fjellhaug Misjonsskole las eg boka hans, "Djevelen dypper pennen", med stor interesse. Så kom Narnia-bøkene, dei kristne gode apologetiske bøkene og reisene til Mars og Venus. Lewis har betydd mye for meg og millioner av andre som har lest bøkene hans.
Kennedy vil fortsatt ha historisk interesse, om ikkje anna så for Cuba-krisen og hans mange  kvinnehistorier og for den betydningsfulle setningen: "Spør ikkje etter kva landet kan gjere for deg, men spør om kva du kan gjere for landet!" Kennedy var katolsk humanist, Huxley var panteist uten betydning for oss i dag.
Ingida Work Iguale Berhan døde i Hagere Maryam i går, han betydde "alt" for meg i arbeidet mitt i det området i Sør-Etiopia i årene 1967-72, og for kristenflokkane i distriktet gjennom 60 år teneste med forbønn, forkynnelse, omsorg og klok veiledning for alle misjonærane og andre kristne ledere i Sør-Etiopia. Som C.S. Lewis lever videre i sine skrevne ord, lever Ingida Work fortsatt i våre minner og i det muntlige budskapet han etterlot seg.

17 november 2013

Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud!

Klart eg har mine drømmer, om å få igjen hørselen, om å vinne mange ekstra penger til å bruke i alle "hullene" i Misjonens budsjetter og til glede for slekt og venner. Det er jo herlig med drømmer, det er som å leve i sin egen eventyrverden, som å lese ei spennande bok. Men midt i alt dette kom me til budskapet i H.E.Nissens andaksbok "Ett er nødvendig", for 15.nov., og den talte rett til meg ut frå teksta i Forkynneren 5:6: "For der det er mange drømmer ... tomhet  ... ord: Frykt heller Gud". Og så fortsetter Nissen: "Drømmene hindrer deg i å gå inn i hverdagens oppgaver. Gud har gitt deg et kall, i det skal du tjene Herren. Dette gjelder altså din oppgave i Guds rike. Tjen Herren der du er. Drømmene gjør deg også  misfornøyd med de vilkårene Gud har gitt deg å tjene under. Gud vil at du skal feste din lit til ham. Han vil nemlig sørge for seg.at vandringen på jord skal bli lett. Men han har omsorg for deg. Han vil gi deg ditt daglige brød. Og så vil Herren lære deg at det ikke er himmel ennå. Nå er det tid å frykte Gud og tjene ham." Amen.

16 november 2013

Julemessetid

November er julemessemåneden. Nå er byens fellesmøter, "folkemøtene i Ueneshallen" til ende, og juilemessestriden i full gang. Bjørg og Tobias solgte basarlodd (bildet)
på butikksenteret Amfi, fredag 15.nov., og deretter måtte me sjølsagt til Indremisjonens julemesse på Bedehuset - den fortsetter også på lørdag. Neste uke er det Misjonssambandets tur, med misjonær Marit Andersen og sanggruppene Konsmo Dominanse og Nærbø Musikklag. Julemesse er eit merkelig påfunn fra midten av 1950-tallet, der misjonsvennene selger duker og votter, mat og kaffe, julebakst og gaver av alle slag - til inntekt for misjonen. Alle er med, der kjøper me kaffemat til oss sjølv, dei smørbrøda og kaker som me sjølv har komme med og gitt gratis. Misjonen trenger pengene som kjem inn, og mange "bedehusfremmede" treng å få eit møte med Guds ord i tale, andakt og sang. Julemessene er også eit sterkt vitnemål om dugnadsånda og samarbeidet mellom misjonsvennene.

03 november 2013

Suppertime ..

Many years ago in days of childhood
I used to play to evening shadows came,
Then winding down an old familiar pathway
I'd hear my mother call at setting sun:

Come home, come home,
it's suppertime.
The shadows lengthen fast.
Come home, come home,
it's supper time
We're going home at last.

I ånden kan jeg se min mor på stranden
med Jesus og en veldig hvitkledd hær.
De venter bare på den store stunden
da skaren av de frelste hjemme er.

Kom hjem, kom hjem, det lir mot kveld,
snart dagen slokner ut.
Kom hjem, kom hjem, det lir mot kveld.
Vi haster hjem til slutt.
         (Jim Reeves, framført av Countrymen
          i Gyland kyrkje 1.nov.2013)

Lord, help me walk another mile,
just another mile.
I'm tired of walkin'.
Lord, help me smile another smile,
just one more smile.
You know I just can't make it on my own.

Come down from Your golden throne
to me, to lowly me.
I need to feel the touch of Your tender hand,
Remove the chains of darknes
let me see, Lord, let me see
Just where I fit into Your master plan.

I never thought I needed help before
I thought that I could get by, by myself.
But now I know I just can't take it any more.
With a humble heart,
on bended knee I'm beggin'
You, please, help me.

02 november 2013

Om frivillighet og respekt

Biskop Stein Reinertsen er på visitas i kommunene Flekkefjord og Sirdal denne uka, og fredag var vi sammen med han på Gyland Bedehus. Vi fikk et svært godt og positivt inntrykk av han på alle måter. Hans inspirasjonstale til oss var m.a. om frivillighet:
"1.Frivillighet må oppleves meiningsfylt.
2.Folk må trives i teamet, det må være en glede for alle å være sammen.
3.Det er viktig at vi bruker ordet "vi" og ikke "de andre og vi".
4.Som frivillig medarbeider må du få føle at du blir tatt vare på, bare det gir trivsel.
5.Vi kan ikke regne med å få folk i frivillig arbeid på livstid, men gjerne på åremål, for en periode."
"I kirkens historie har aldri alle vært enige, vi forstår nemlig stykkevis. Vi leser om hvordan til og med apostlene Paulus og Barnabas ble uenige og gikk fra hverandre. En perfekt menighet finnes ikke. Men noe er likevel så viktig at vi må stå sammen om det, derfor har de kristne en felles trosbekjennelse. Det er viktig å behandle alle med respekt, også homofile. Men vi må også holde fram Bibelens lære både her og ellers. Jesu bønn om at alle må være ett, må vi heller ikke aglemme.å splittes opp i mindre flokker ved enhver uenighet."