Å falle i staver, og likevel stå

Da vi reiste til Etiopia i 1961 hadde vi litt av bagasjen vår i tunge og uhåndterlige jerntønner, senere fikk vi praktiske plasttønner. Men fra gammel tid var tretønnene laget av tønnestaver som en bøkker hadde formet og satt sammen med tønneband av vidjer eller jern. De var og praktiske til oppbevaring av både mat og drikke. I Bibelen er Gud sammenlignet med en leirmaker som former krukker av alle slag, og kan til og med fornye de som har gått i stykker. Her vil vi bruke bøkkeren som et bilde på Gud som lager tønnestaver av de bordbitene har finner (din vilje og forstand, evner og anlegg og kunnskap) for så å sette alt sammen til et brukbart redskap for seg. – Kanskje har du sitte på et nattverdmøte og vært nedtrykt med tanke på hvor lite eller  ingenting Gud har fått ut av ditt liv. Du har sikkert grunn til å tenke slik, med ved nattverdbordet er det tillatt å “falle i staver” som ei tønne når tønnebandene har gått i stykker. Du skal få lov til å ta imot Guds ord til deg i Jes.43:22-25: Du har bare plaget meg med dine synder, og trettet meg med dine ugjerninger. Jeg, ja jeg, er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld; og dine synder kommer jeg ikke mer i hu! Dette Gudsordet vil holde deg oppe!

Jorunn Hamre (79) helser sendemenigheten

Eitt av hennes 80 påskebrev kom også til oss. Ho hadde vore to veker i Addis Abeba pga sjukdom, deretter rett tilbake til Shakisso der ho evangeliserer og bygger kyrkjer. 25.mai vert ho 79 år og forteller like levande som ho alltid har gjort om under og vitnemål i menighetane omkring. Palmesøndag var ho i Mekane Yesus-kyrkja i Shakisso by, sammen med 1000 andre. 56000 etiopiske birr (ca.27000 kr.) vart gitt i kollekt til arbeid mellom muslimer i Sør-Etiopia. Påskesøndag 4.april hadde dei den første gudstenesta i Chabbi (4 km frå hovedkyrkja i byen), i eit ennå uferdig kyrkjehus som Jorunn har fått reist der – med god hjelp av Ottar Kiplesund. Jorunn er einaste misjonær att i evangelisk arbeid i dette området, la oss omslutte henne med takk og forbønn!

Bursdagshelg

Me feira to bursdager denne helga: Bjørgs nevø Leif Helge var 33 og Vibeke (bildet) 14 på søndag. Leif Helges dag feira me på Nedland (Gyland) lørdags ettermiddag sammen med familien hans og masse god mat. Han og kona er dei samme, men dei tre guttane deira blir større og større. Søndag var me nesten heile dagen på Randaberg, der Vibekes foreldre hadde deltatt – sammen med 2000 andre! – eit stort landsbysykkelritt Randaberg rundt dagen før. Me fekk ein kjempefin dag med middag og kaker sammen med dei andre av Vibekes besteforeldre, og ei oldemor. Om ein måned drar Vibeke med foreldra for å delta på Maikens avslutningsfest på hennes år i USA. Det er ei stor lykke og glede å ha gode slektninger!

Jeg vil gå fram foran deg …

Jeg vil gå fram foran deg. Høyder vil jeg jevne ut; dører av bronse vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg slå i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket og rikdommer som er gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som har kalt deg ved navn…. Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk…. Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud og ingen annen! … Hvert kne skal bøye seg for meg, hver tunge skal sverge meg troskap. Om meg skal de si: Bare hos Herren er frelse og kraft! (Jes. 45:2-3,11,23-24) Fantastisk budskap! Og det har holdt de siste tre årene også!

“Du til dåpen lot meg kalle” (Sangboken 596)

Men hva betyr så denne dåpen for oss i dag? Ville vi ha vært på den sikre siden dersom vi tok gjendåp? På misjonssamlinga vår på bedehuset i morgen skal jeg snakke om dåpen. Jesus selv sier jo “Døp dem og lær dem …” I det siste har jeg hørt om to som tok gjendåp, kanskje på grunn av tvil og manglende opplæring? En av mine beste venner mellom etiopierne her i byen, Gemmachew, ble nettopp gjendøpt – kanskje var forkynnelsen til pastor Imanuel om å la seg lede av Ånden en medvirkende årsak. (Begge disse er med på bildet her, fra Pinsekirken lørdag) La oss se stort på den dåpen vi mottok som barn, gjennom den ble vi nemlig delaktige i Jesu frelsesverk og syndenes forlatelse. Det er ikke vannet eller vår lydighetshandling og tro som frelser oss i dåpen, men Jesu gjerning for oss. La oss ha tillit til fortellingene om de første kristnes dåp, f.eks. Apgj. 16:14-15 og 33,   og ikke forføre noen av “disse små som tror på meg”, som Jesus sier i Matt 18:6.

Innvandrersamling

 

Haugesalen i Flekkefjord Bedehus var full av mennesker fra 16 nasjoner på en fin bli-kjent-ettermid-dagssamling onsdag. Oddrun Forland Rudrud leda samværet på en god og ledig måte på norsk og engelsk, og det var velsmakende tomatsuppe og vafler for alle. Kirka og asylmotaket stod for det hele. Vi ble mer kjent med hverandre, sang sammen og noterte hverandres navn der ved småbordene. På bildet ser vi Bisrat og Measho fra Eritrea på høyre side av bordet, og meg til venstre. Ved enden av bordet studerer Mussa fra Gambia sangarket. Neste samling blir 19.mai. Bra!

… når du er i nød

To nødrop fra har nådd oss på mindre enn ei uke: Lørdag fikk vi brev fra Hogane menighet nær Ferieplassen, Awasa (Etiopia). Der hadde de for lite penger til svært nødvendig utvidelse av kirkehuset og til lønn for pastor Kasa og evangelistene. Kasa Mengesha var min medarbekider gjennom mange år og vi kjenner godt til kirken i Hogane (bildet fra innsiden, under begravelsen til evangelist Fikre). Vi har begynt på innsamling av pengehjelp dit. - “Kall på meg når du er i nød” sier Herren i Salme 50:15, og da svarer han gjerne gjennom andre menneskers lommebøker! I går kom nødrop fra Tanzania: Rektor Zakaria Dalleli ved Waama bibelskole hadde vært ute for en stygg bilulykke og trong lang og svært kostbart sykehus-opphold i Nairobi om han skulle klare seg (http://arushanytt.blogspot.com) Vi sendte pengehjelp samme kvelden.  - Neste gang kan det være deg og meg som får bønnesvar gjennom andres hjelpende hender  når vi roper til Herren i vår nød.

Ved som varmer to ganger

I dag var Bjørg og eg i vedskog! Det var Johannes Garvik som hadde hogt ned ein masse tømmer og spurte om me var interessert i å rydde opp i kvisthaugene for å få billig brensel. Han hjelpte til med tilhenger og kappsag, og me er takksamme. Så fekk me fint vêr og satte i gang med å traska omkring og kvista dei største greinane og samla dei i tilhengeren. Fem timer med frisk luft og mosjon og  ein god nistepakke! Litt øm i ryggen etterpå og ei god middagskvild då me kom heim, er reine frynsegoder. Og så ein gledesmail på dataen til slutt: Om eg ville stilla som “fritidsforkynner” i Region Sør? Eg er jo takksam for å bli spurt! Me skal opp igjen til Nuland/Gyland også i morgen, før helgeoppgavene tar til: Fredags kveld med musikklaget til Bryne, lørdag bibeltime for etiopierne i Flekkefjord, og søndagskvelden skal eg preika på Tonstad. 

Historisk kunnskap får en ikke gjennom bevis!

“Dersom du kan bevise at disse historiene medfører riktighet så skal jeg selvsagt legge meg flat. Jeg velger  å tro at disse historiene bevisst er gjort fiktive …” skriver Steven Caswell i Agder 31.03.2010. Og redaktør Munksgaard skriver i sin leder i samme avis om noen “(påske)tradisjoner som for enkelte er viktige”, og omtaler påskedramaet som “verdens første påskekrim med en helt …”-

Historie er studie av fortida, hovedsakelig basert på skriftlige kilder, arkeologiske oppdagelser og muntlige fortellinger og tradisjoner (Wikipedia). Kildene og vitnene til påskefortellingene er mange og troverdige nok til å godta disse som historiske fakta. Men ved å akseptere disse fullt ut, trekkes også Gud inn i budskapet og da blir det personlig nært og farlig for både Caswell og Munksgaard. Fom den som godtar de historiske kildene og vitnene derimot, blir det sk apt glede og takknemlighet for frelse og for at den oppstandne Jesus lever i dag.

Påskeglimt: Jesus er her!

Påskeuka hadde me på Drottningborg sammen med vel 60 andre som satte pris på velsmakande mat og god forkynnelse i toner og tale. Noe var gjort opp og prisen betalt, syndegjelda skulle ikkje krevjast inn ein gong til (Kåre Sanna). Velsigninga kom også til oss  gjennom svært god sang og ei påminning om at Jesus er med også når det ikkje kjentest slik – på påskeaftenen (Jørn Martinsen). Misjonsinnslaga var sterke og gripande (Øyvind Åsland, Ingrid Johanne og Arve Myra). Personlig var det svært gildt for meg å treffe igjen Per Hansen (75) etter ca. 52 år – me gjekk sammen eit par år på Misjonsskolen på Fjellhaug (sjå foto). Det vart mimring og spørsmål etter medstudentane som etter kvart vert gamle og svakhelsa: Ole (80 år på søndag), Olav, Arnold og Magne. Fleire Etiopia-misjonærer dukka opp etter kvart. Me hadde noen svært gilde dager der lærarane gjorde alt for at me skulle trivast (Ketil Jensen, Odd Rannestad, Elisabeth Engsvik From og Arild Larsen). NB: Påskeveka er til ende, resultatet varer!