"Leteaksjon"

er bedre benevnelse enn møteaksjon, sa Egil Svartdahl på inspirasjonssamlinga i Flekkefjord Frikirke 20.november. Han illustrerte evangelisering med emnet ”tapt og funnet” ut fra Luk 15: Det umistelige var blitt borte, alt ble satt inn i leteaksjonen, og gleden var stor da det/han ble funnet. Men det forferdelige var at eldstebroren ingenting gjorde for å finne igjen sin bortkomne bror! Gud gjorde noen til evangelister, Ef 4:11, disse skal ikke bare vandre fra stad til stad med Guds ord, men de skal virke i menigheten og sette medlemmene der i stand til å vinne andre.

Som vitne og sjelevinner skal du være deg selv og finne din egen stil. Noen er konfronterende som Peter, noen er reflekterende som Paulus, andre fortellende som den blindfødte i Joh 9, eller sosialiserende som tolleren Levi, eller tjenende som Tabita i Apg 9, eller inviterende: ”Blir du med?”

Svartdahl nevnte uttrykk som de hadde tatt i bruk under andre aksjoner: ”VIP” og ”B3”. Be Herren om å minne deg om tre personer fra din omgangskrets, naboer, slektninger eller arbeidskamerater, la de være dine ”VIP = very important persons” og ta disse tre med i bønn (”B3”). Dette er da ditt spesielle ”VIP = very importent project” i månedene som kommer. Ta kontakt med dem, be dem inn på kaffe eller på en tur, bli kjent med dem slik at du kan få dem med på et møte senere – kanskje på de planlagde fellesmøtene 7-10.november 2013.

Det var godt å lytte til Svartdahl under dette inspirasjonssamlinga. Frikirken hadde lagt det godt til rettes for oss, med middag og kaffe. Fra Bedehuset var vi bare to, ellers var alle byens menigheter representert. Men hovedsaka stod igjen: Hvordan formidle dette til bedehusforsamlinga vår? Og hvordan skal jeg få frimodighet til å sette dette ut i livet der jeg bor?

Forstår vi Bibelens siste bok?

Pastor i Frikirken, Ove Nybø, talte i Metodistkirken søndags kveld over emnet: Johannes Åpenbaring. Han viste særlig til kap. 3:10 som den røde tråden gjennom Bibelen: "Fordi du har tatt vare på mitt Ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden." Nybø las flere vers fra begynnelsen av boka, men meldte pass når det kom til vanskelige ting: dyrets merke, tusenårstiden, og å kunne kjenne hverandre igjen i himmelen. Men noen saker kunne han med fordel ha understreket: Ordet "gjøre det kjent" i 1:1 (Bibel2011) betyr egentlig å kunngjøre det "ved tegn", og slike er jo nettopp Åpenbaringen full av. Ellers ville jeg ha tatt med 5.Mosebok 29:29: "Det skjulte tilhører Herren, det åpenbarte (=det vi forstår) er for oss og våre barn så vi kan holde hvert bud i denne lov." Skal vi kunne kjenne hverandre igjen i en ny og himmelsk dimensjon, med legemer lik det Jesus hadde etter oppstandelsen? Jeg tror neppe det. På den nye jord skal det nemlig ikke være sorg, følgelig heller ikke sorg over de av våre som vi ikke ville finne igjen der. Det blir heller ikke noen uløst gåte der som vil vil spørre Jesus om. Der blir nemlig Jesus svaret på alt.

Mimring frå skoletida på Risnes

Fredag 16.nov. var eg på Risnes i anledning lenseringa av Alf Eftestøl si bok "Bombinga på Risnes 1943". Alf var min skolekamerat frå eg begynte på skolen der 11.mars 1947 - han er eit knapt år eldre enn meg. Bedehuset på Risnes er frå 1953, eg husker innvielsen, og syntest det var rart å komme tilbake. Svært gildt var det å møte skolekamerater igjen, huset var fullt av folk som ville sikra seg boka og lytte til det Alf hadde å fortelja frå den skrekkelige dagen for nett 69 år siden. Boka gav meg mange minner, Alf forteller om lekekameratene på Risnes og om dei gamle som eg husker så vel. Alf skriver lett og opent om store og små hendinger, svært interessant.

Iherdig arbeidslag med et mål

Solfrid Løland selger julekaker til Ove Sandvik og andre

Mary Nordheim med fine håndarbeid

Misjonssambandet si julemesse i Flekkefjord er over, med et godt resultat på over 145.000 til misjonsarbeidet. Misjonslaget her har ikke mange medlemmer, men det synes som om iveren og innsatsen deres vokser i takt med alderen. Naturgavene er forskjellige, også tid og evner til å innordne seg til et slitsomt arbeidslag. Store utlegg og tid til å skaffe gevinster, julekaker, snadder og håndarbeid av alle slag, for ikke å snakke om smørbrød, bløtkaker og knallgod ertesuppe for salg til alle ”kunder”. Svært mange kom, kjøpte lodd og ble nøgde. Så fikk de også med seg budskapet til forkynneren Holger Kjølvik, Bjerkreims syngende kamerater og Berith og Agnar Gjertsen. Målet for arbeidslaget er å nå nødlidende folk med evangeliet om Jesus og hjelp i sykdom og andre vansker. Misjonsvennene kjenner seg igjen i apostelen Paulus sine ord: ”For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i Hans kraft, den som virker i meg med styrke” (Kol.1:29).

Dei etterlot seg rike minne og forlot oss - vi kommer etter.

Vi feirer allehelgensdag på søndag, og minnest våre kjære som ligger under gravminnene på kyrkjegarden. Vi takker Herren for det dei fekk gje oss. Sjølv har eg varme minne etter mor til guttane mine, etter gode foreldre og svigerforeldre. Arven etter dei, og betysningen av årelangt samliv med dei, har prega meg. "Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til for bilde!" er Guds Ords formaning til oss (Heb.13:7). Vi veit kvar dei gjekk av, dei var vel forberedt på sin siste, uunngåelige avskjed.
Odd Børretzen døyde i natt, nesten 86 år gammel. Han var ein stor dikter, landskjent med sine måker som han hata, og for noen linjer i diktet Paradise Bay: "Nå seiler jeg min siste tur ... Nå drar jeg ut igjen. Jeg heiser mine slitne seil. Jeg kaster loss og drar." Han gir uttrykk for å vera usikker på kvar han skal av. Lever vi i visshet om kvar vår seilas ender? Den slutter i alle fall ikkje med døden.