grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

09 oktober 2013

"Barn er en gave fra Herren"

I lekekassen i Valaveien, Randaberg

Kanskje så dei noe som lokka og drog dei heimantfrå ...

Det står slik i Salme 127:3, den salmen som begynner med : "Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves", dette gjelder nok også det byggverk som me kaller familien. Bjarne og Unn-Iren sendte nettopp den andre dattera til Amerika, mange av barna mine har opplevd at deira barn forlot heimen .... både minner og foto kan bli utydelige ...

Farmor sammen med Benedicte, Martha, Marie og Grete

Så kjenner me på tomrommet etter ein gutt eller jente som skulle videre i livet. Men einsemda fyllest også av stolthet over at barnet var normalt og voks opp og kunne langt på veg greie seg sjølv.
 

06 oktober 2013

Eksisterer Gud?

Forfatterne Atle Ottesen Søvik og Bjørn Are Davidsen gir i boka Eksisterer Gud? (Cappelen Damm, 2013, 270 s.) en grundig drøfting av de ulike argumentene for eller imot Guds eksistens. Er der èn personlig, allmektig, uendelig og kjærlig Gud som virkelig går inn i en årsakskjede her i verden og påvirker hvordan noe er eller beveger seg? Det er altså ikke tale om mange slags "guder" som bare påvirker noen når de er i noens tanker. Boka drøfter kosmologiske argumenter, designargumenter, religiøse erfaringer og mirakler, Jesu oppstandelse,  moralske argumenter og det ondes problem. Forfatterne konkluderer med at det er mer sannsynlig at Gud eksisterer, enn at alle tings opphav skulle være et fysisk "kvantemekanisk felt".  Likevel, "vi tror at et fellesskap av mennesker der kjærlighet er det viktigste, er det som er Guds fremste mål. Kanskje er det viktigere for Gud at vi vil det gode, enn at vi er sikre på at Gud finns? For hvis Gud finns vil vi alltids oppdage det til slutt."
I sin preken i kirken her i formiddag la Paul Daasvand vekt på Guds kjærlige omsorg for både barn og bortkomne voksne, og avsluttet med å sitere varmt og personlig sangen: "Som når et barn kommer hjem om kvelden blir møtt av en vennlig favn, slik var det for meg å komme til Gud, jeg kjente at der hørte jeg hjemme. Det var en plass i Guds store rom, en plass som ventet har på meg. Og jeg kjente: Her er jeg hjemme, jeg vil være et barn i Guds hjem." (Sangboken 220).

02 oktober 2013

På gamle tufter i Salmeli

I går var eg og Bjørg på tur, me hadde nemlig tatt oss ein  "fridag". Eg satte Bjørg av på Nedland der ho hadde ein avtale, og kjørte videre på den 80 km lange veien til Salmeli - uten avtale. Eg traff heller ingen heime der i lia, vinka berre til eit par som kjørte heim bjørkeved i skråningen ved huset der ute. Kva gjorde eg da? Det eg hadde tenkt å gjera: Gjekk oppover i Trolldalen i retning mot Meljevatnan. Stoppa etter ein time og åt nistematen i den friske lufta i fjellet.
Tankane mine var hos Torkel Salmelid (1.mannen til fars stemor) som døyde fastklemt under høylasset i 1891, nettopp i desse bakkane. Eg kom meg tilbake og såg utover lia, frå bakken bak huset der ute. Steinet. Strevsamt gjennom 500 år - siden dei første hadde slått seg til der.
Eg hadde noen røtter her oppe i Salmeli, dei var ikkje avslitne enda. I gamlehuset der borte, trulig frå 1830-åra, hadde eg og mor og far hatt heimen vår frå ettersommeren 1937 til mai 1939. Minner frå den tida har eg ikkje, men noen røtter likevel ...