Besøk av oss og til oss

Onsdag 27/7 var me på besøk til Grete og Even Salmelid Olsen på Øya, der dei held på å totalfornya eit eldre hus. Me fekk feira 54-årsdagen til Bent, som hadde kome frå Lørenskog med Ellen og Aurora. Lars og Eva Olsen var sjølsagt med.

Aurora, Grete og Even i framtidig loftsstue

Så hadde me fin og travel dag på Gjenbruk i Kvinesdal, med eit salg på over kr 16.000.
   Ein ny dag full av skyer og regn på fredag. Om ettermiddagen kom Holger og Valfrid Kjølvik innom til kaffe. Eit svært hyggelig besøk, og ein god prat.
   Lørdag er det "laksefestival" i Flekkefjord, dei har holdt på med det i 25 år, og me er gjerne med på livet, i butikker og folkehavet. Det ustadige været ga oss både regn og sol. Butikkene hadde salg over alt, og laksemiddagen i gågata smakte godt.

Innflytting i nytt hus for Kristen og Elin

Det vart innflytting lørdag 16.juli, og Bent og eg kom dit fredag kveld og vart verande til søndags ettermiddag. Kristen hadde beskrevet flyttinga av alle ting frå gamlehuset (Kvitsund) til nyhuset (Midtsund/Kviteseid) som "skrekk og gru", med tanke på utvasking og fløyttesjau. Og det vart sannelig nok arbeid med tunge møbler og esker. Eg er stolt og glad for å ha vore med på dette, og for samarbeidet og prat, ikkje minst med Marie og Thorbjørn, Harald, Andreas og Gunnar.

Bent og Gunnar med flyttelass

Middagen forberedes søndag: Thorbjørn steker indjera og Marie forbereder wott. Deilig!

Bent har merknader til treplantinga utenfor nybygget mens Kristen og Elin  ser på. Me har nettopp komme fram fredags kveld.

Kristens foto av alle medhjelparane på trappa utenfor nybygget søndag ettermiddag

Teologi eller historien om Gud?

Den kjente religionsforskeren Karen Armstrong har skrevet boken "Historien om Gud i jødedom, kristendom og islam" (norsk utgave 1995). Boken har mye historisk kunnskap om emnet slik det er formet av filosofer, mystikere, reformatorer og nå sist av vitenskapsmenn. Alt er sett ut fra religiøse menneskers tanker om og opplevelser av det guddommelige. Boka slutter med avsnittet "Har Gud en fremtid?" Hun understreker forøvrig at "det er forskjell på overbevisningen om et sett av læresetninger og den tro som gjør det mulig for oss å sette vår lit til dem." "Mennesket er et homo religiosus som begynte å dyrke guder så snart man kunne kalle dem mennesker."
  For oss kristne ville det vært mer aktuelt å høre hva Gud har å si om oss! I sin "Troslære" skriver teologen og bibellæreren Øivind Andersen (side 11ff) at det i hovedsak er fire måter menneskene mener de kan finne Gud og sannheten på: (1) tradisjonalismen mener at erkjennelsen av Gud ikke er det enkelte menneskes sak, men et historisk samfunns sak. Mennesket overtar sin erkjennelse fra det samfunn det tilhører, slik vi ser det i den katolske kirke og ellers blant folkestammer omkring i verden. Her blir personlig sannhetskrav og overbevisning borte.
(2) Rasjonalismen mener å kunne erkjenne Gud med den alminnelige menneskelige fornuft, det logiske, eller det "vitenskaplige gyldige". Den liberale teologien gir ikke rom for Guds frelsesåpenbaring fordi den passer ikke inn i naturvitenskapens aksiomer.
(3) Mystikk gir uttrykk for at Gud bare kan erkjennes gjennom personlige opplevelser, det fører til ringeakt for Guds historiske selvåpenbaring.
(4) Biblisisme betyr at en søker Gud gjennom de Skriftene han har talt gjennom og åpenbart seg i. Det innebærer at Skriften (Bibelens 66 skrifter) alene gir oss den gyldige målestokk for det som er sant og falskt i erkjennelsen av Gud. Det betyr at mennesket svarer ja til Guds frelsesåpenbaring og dermed også ja til enhver erkjennelse som uttrykker sannhetene i den hellige Skrift. All "teologi" som bare er mennesketanker om Gud, er altså villfarelser.

Årene går ...

Guttane har blitt ektefeller og familiefedre for mange år siden. Bent og Ellen har sin 34 års bryllupsdag i slutten av måneden, Arne og Lillian hadde sin 33-årsdag i april, Bjarne og Unn-Iren sin 28-årsdag i juni, og Kristen og Elin får sin 30-årsdag (perlebryllup) i august. Me var på Lye og feira Geir Tore og Margunn sin sølvbryllupsdag lørdag 9.juli, 25 (!) var samla til kjekt selskap.

Barnebarna mine vert voksne ungdommer etter kvart, og det nye skoleåret som snart tar til drar store forandringer med seg for noen av dei. Kamilla (20) fekk prøve moras brudekjole, og mange hadde noe å seia i den anledning: Me ser både Kamillas mor og mormor, morfar og tanter.

Geir Tore og Margunn vert aleine til høsten: Kamilla drar som eittåring til Madagaskar (sic!), Tomas fortsetter på 3.året på Framnes VGS, Joakim til Lundeneset og Renate til Kongshaug. I dei andre familiene er det på samme vis, vil bare nevne at Ole Tobias drar til Danmark for meir utdanning og Maiken er blitt ansatt i resepsjonen på Plaza hotell i Oslo. Kristen og Elin flytter inn i  nytt hus i Kviteseid denne veka. Det er faktisk ikkje så heilt lett for ein far/farfar å følge med i alt. Men han er glad og stolt over det han får høyra og oppleva!

Asbjørn Kvalbein, bibeltimer på Lundeneset 2016

Asbjørn Kvalbein hadde gode bibeltimer, og Wenche Lunde var taler på misjonsmøter og andre samlinger..

Med gode og vonde minner. 30.juni 2016
Fra en læresalme av Asaf, Salme 77:6-7: "Jeg tenker på gamle dager og minnes fjerne år ... Hjertet grubler, ånden gransker". Spøkelser fra barndommen kan bli til traumer, minner om synder, svik og tabber - øv deg i å glemme det som bør glemmes. "Vit at Gud lar din skyld bli glemt", Job 11:6. Jeg husker klart at jeg glemte det, sa en gudfryktig kvinne som hadde blitt utsatt for urettmessig behandling. Grubling kan føre til anfektelse, slik Asaf i Salme 73. De verste fiender har vi stundom bak oss, som da folket flyktet fra egypterne, med engler (Gud) både foran og bak. Vi setter ofte døra på gløtt til fortidas minner. Husk: Enten styrer vi minnene våre, eller så styrer de oss. John Irving: "Du tror kanskje at du har et minne, men så er det minnet som har og styrer deg!" "Jeg vil heller se hvor jeg går, enn å huske hvor jeg har vært." La oss heller minnes Herrens verk, hans under, hans storverk, Salme 77:12-13. Det vi ellers husker, det glemmer Gud, det viser hans tilgivelse, jfr Paulus i Kol 2:14 "Gjeldsbrevet vårt slettet han." Fil 3:13 "jeg glemmer det som ligger bak (vonde minner og arr) ... ". "Glemme" betyr ikke at det er utslettet fra hukommelsen, men at det ikke får styre livet vårt lenger. Vær ikke selvopptatt, men Gud-opptatt, han er nemlig ikke ferdig med deg enda, han har meir å gi. Salme 77:14-15: Gud er ikke statisk (upåvirkelig og hvilende), men dynamisk (stadig i arbeid med undergjerninger).

Med Jesus på oppløpssiden 2/7/2016

Ordet skaper hva det nevner, se 1 Tess 5:23-24 "Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet ... når vår Herre Jesus Kristus kommer ... Han skal fullføre det". Ånd, sjel og kropp betyr alt hos dere, det som er viktig for dere. Sunn mat og god helse er bra så langt det rekker, men holder ikke ved innspurten, oppløpssiden, når døden, den siste fase, møter oss. Seilskuter som driver, trenger en trygg hamn,  Heb 6:19-20, et anker for sjelen, Jesus. Jesus er vår forløper, som kan dra båten i land. Bibelen bruker fem positive bilder for å beskrive døden. (1) En avreise, utferd, bortgang, Luk 9:31. Jesus fører oss, Joh 13:36. (2) En søvn preget av hvile. Luk 8:52 "Hun sover." Joh 11:11 "... er sovnet". Men skal straks vekkes opp igjen til en tidløs tilstand, Luk 23:43. (3) Et telt som brettet sammen, omtalt av teltmakeren Paulus, 2.Kor 5:1. Et telt er jo ingen varig bolig, det slites. (4) Døden er omtalt som avreise og ankomst, Fil 1:23 "bryte opp for å være hos Kristus". 2.Tim 4:6 "bortgang". (5) Døden som et varig hjem, "i min fars hus", Joh 14:2-3, et bosted.
  Disse fem bildene er positive, 2.Kor 5:6-8, "hjemme hos Herren" er større enn å være her. Enok vandret med Gud og gikk hjem, Gen 5:24.
  Men det er også en annen utgang av dette livet, en utgang uten Jesus, en "fortapelse", 2.Tess 1:9.
  Hvordan er det å dø? Som en brottsjø. Ja, men også som en søvn. "Nær-døden-opplevelser" blir av og til omtalt, slik som Stefanos hadde det da han døde, og Paulus da han ble "rykketbinn i den tredje himmel". Men også her arbeider Satan ved å skape falske opplevelser. Overgangen til døden er egentlig ikke så viktig, det avgjørende er bestemmelsesstedet. Hva med trollkvinne hos kong Saul, 1.Sam 28:3-25, den historien virker ekte, men kontakt med avdøde var ellers strengt forbudt i Bibelen, Dt 18:11-12. Bare Jesus kan fortelle oss om livet etter døden, Åp 1:17-18. Føden har egentlig to sider, to ansikter, en god og en skremmende. Etter syndefallet er døden skremmende, men kan også være som en god venn som kommer og befrir oss fra det som er verre av pinsler og plager her i verden.
  Vi kan nok sørge når døden inntreffer, slik de kristne sørget over Stefanos, men vi skal ikke sørge som hedningene, 1.Tess 4:13. Vi vet ikke alt om døden, vet ikke om vi skal kjenne igjen hverandre etter døden, vet heller ikke om de avdøde kan følge med i det som foregår her på jord. Men vi skal dø i "det rette øyeblikket", når vår time er kommet. Også korte liv er "fullførte liv". Matt 26:38-42. Åp 21:1-2 Himmelen er ikke et sted der vi skal være passive, men der vi skal gjøre våre oppgaver i stor glede.

Den nye møtesalen på Lundeneset var ikkje ferdig til bruk under desse bibeltimene, men dei 120 deltakerne på "Vi over 60" måtte innom og sjå den.