Søndagsskole for voksne

Tirsdag 19/11 prøvde eg noe nytt på misjonsmøtet vårt: Ein søndagsskoletime for voksne, for dei 23 som møtte opp. Eg hadde førebudd meg mye i bønn og PowerPoint-framvisning, og gjekk gjennom hovedorda i Heb 10:19-39. Fleire frå ImF var med, og Pastor Madsen frå Metodistkyrkja. Han oppmuntra meg med det han sa. Sven leda oss på god måte gjennom møtet, også med misjonsinnslag. Bjørg og Solveig sang gode evangeliske sanger, Bjørg og Sissel hadde deilige smørbrød og kaffe til oss etterpå. Det vert mykje på Bjørg, ho får ansvaret også for litt bevertning både på vårt formiddagsmøte søndag, med nattverd, og på felles foreningsmøtet mandag, då me skal evaluere julemessa og tenke litt framover.

Søndagsskole for voksne, det håper eg det kan bli meir av, fordi eg trur det er nødvendig. Eg har alt tenkt på andre emner, f.eks. "Nådemidler og sakramenter", "Innåndet av Gud og nedskrevet av mennesker", og diverse tekstgjennomganger. Det får me tenke over i 2020, om Gud vil. - Nå får eg stikke bort på bedehuset til den ukentlige bønnetimen me har der på onsdager.

'

Tankene går denne veka går ellers til den store Florida-turen for ni salmelid-folk som skal vere med i min bror Tønnes sin 80-årsdag søndag 1.desember. Det blir ein fantastisk tur for oss alle, og forberedelsene er i full gang. Tønnes drog til Brooklyn som 19-åring i 1958, gifta seg der med Dorothy i februar 1961, og fekk døtrene Karen og Lisa (se foto).

 Etter eit liv i hardt arbeid pensjonerte han seg og dei slo seg ned i Lakeland, FL. Etter konas død i 2010, gifta han seg igjen med enka Addie året etter. Bjørg og eg besøkte dei i 2013, og nå skal me dra dit igjen for ein kort tur - sannsynligvis for det siste farvel.

"Det svarte bibelbelte i Flekkefjord"

"Det svarte bibelbelte i Flekkefjord"

Agder hadde 8.nov. et langt og interessant intervju med den nye ordføreren i Flekkefjord. Han satte pris på byen han nå skulle lede: "På tross av at man vil male et bilde av det svarte bibelbelte i Flekkefjord, er folk her veldig trivelige." Det var Arne Garborg som først brukte uttrykket "Det mørke fastland" i sin reisebeskrivelse fra Jæren. Og Jarle Mong skriver i et blogginnlegg: "Jæren er en del av det svarte bibelbelte, de aller fleste der må forholde seg til den kristne troen på en eller annen måte." Journalisten og forfatteren Erling Rimehaug skrev slik i boka Tørsten gir lys: "Å bli en kristen var for mange av oss å bli dratt inn i heseblesende aktivitet. Vel visste vi at det ikke var for å bli akseptert av Gud, men nødvendig for å bli akseptert av miljøet."

   Ingen er i tvil om at Flekkefjord ligger i bibelbeltet, med sine 6-7 kirkehus og menigheter. Likevel er folk her "veldig trivelige", sier ordføreren. Ja, det er svært sjelden vi leser utrivelige innlegg i Agder for eller imot de kristnes meninger, mens større og landsdekkende aviser er fulle av innlegg for eller imot likekjønnet ekteskap, regnbueflagg, samboerskap, kvinnelige prester, og ulike meninger om bibelord. Er det slik at folk her i byen er trivelige fordi det "svarte bibelbelte" ikke er så svart lenger? Fordi Bibelen er i alle hjem, men sjelden lest? Fordi Jesus har mange tilhengere som gjerne fyller kirkehus på juleaften, men få etterfølgere? Å omtale bibelbeltet som svart, passer svært dårlig, det assosieres nemlig gjerne med "mørkemenn" som beskyldes å ville bestemme over andres liv og vandel. En slik bestemmelse kan så visst ikke vi ta. Men han som er alle menneskers Skaper, og har slik omsorg for oss at han har befalt oss til ikke å ta livet av hverandre, han har også sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! Det verste som kan skje er at vi kristne blir passive, ufarlige og trivelige, arbeidsomme i menighetenes aktiviteter, men uten andre meninger og gjerninger enn det trivelige folk flest har. Da blir det nemlig ikke noe igjen av "bibelbelte i Flekkefjord", og ingen talsmann for  Skaperen som roper ut: "Land, land, land! Hør Herrens ord!", slik profetien Jeremias (22:29) ropte da folket glemte budskapet fra sin Gud. (Sendt til Agder 12.11., det ble trykt 18.nov.2019)

Underveis

Møtene lørdag og søndag var i regi av Misjonsselskapet. Lørdag var det den tidligere ordfører Kjell Erfjord frå Lund som hadde andakten om då Jesus stiller stormen (Mark 4:35-41). For disiplene var dette ei grufull oppleving: At Jesus sov i båten og tilsynelatande ikkje var med dei då dei trong hjelp og trøst i denne stormen. Men slik er nå eingong livet, tenkjer me stundom. Sjukdom og andre vonde ting kjem over oss, men bønnene våre når liksom ikkje fram til den Allmektige. Erfjord understreka at desse redde mennene egentlig var underveis, snart skimta dei stranda på andre siden av sjøen. Jesus stilla jo også stormen. - Dette fekk meg til å tenkje på den kjente salme 23, der det står at Herren er min hyrde, men likevel kan eg komme til «dødsskyggens dal», og bli ført gjennom den av den samme hyrden. Også denne salmen vitner om at i livet vårt er me alltid underveis, og at også i livets vonde dager er Herren med.

To unge muslimske jenter frå Afganistan var hos oss søndag ettermiddag, dei hadde flykta og etter mye om og men endelig kome hit til byen der dei gjekk på ungdomsskolen for å lære norsk. Framtida deira var nok mykje uviss, uten kontakt med slekta. Dei var underveis. Måtte me bare kunna hjelpe dei videre ...

På sang- og musikkmøtet søndag kveld var det
eit vers som eg noterte meg:

Many things about tomorrow

I don't seem to understand,

But I know who holds tomorrow,

and I know who holds my hand.