Overskrifta
kunne gjerne vore mi eiga bønn til Herren, siden eg har mista hørselen på eine
øyra og strevar med å tilpasse høyreapparatet til alle slags lyder. Men bønna
her er faktisk ei opningsstrofe i sangen på nr. 28 i Sangboken, og den passer
til Guds ord ved profeten Jesaia: ”Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal
dere leve!” (55:3). Ofte understreker vi det skrevne ordet (Bibelen) som nådemiddelet,
men då må vi ikkje gløyme at også det talte ordet er eit nådemiddel. Johannes
Kleppa har i Dagen gjennom mange artikler analysert forkynnelsen i vår tid, og
peika på kor viktig den er for gudslivet, men han har også nevnt kor nødvendig
det er at vi høyrer den på rett måte.
Noen
forkynnarar har fått nådegaven til å leggja ut Ordet gjennom undervisning. Dei
lærer oss kva ordene betyr i bibeltekstene og kristenlæra vår. Vi kan jo ikkje
ta til oss og halde fast på noen setninger og uttrykk vi ikkje forstår! Andre
forkynnarar legg vekt på at desse ordene må synke ned i oss og gjere si
gjerning i livene våre. Dei er evangelistar som legger fram for oss Guds
domsord når det er nødvendig for oss å omvende oss, og Guds nådeord til trøyst
og frelsesvisshet for at vi skal ha tillit til Jesu frelsesverk.
Og når ingen
taler er til stades på eit møte, kva gjer vi då? Jo, vi følger Paulus sine råd
i 1 Kor 14:26 og Kol 3:16: ”Når dere kommer sammen, har èn en salme, en annen
et ord til lærdom, èn har en åpenbaring, èn har tungetale, en annen har
tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp.” - ”La Kristi ord få rikelig rom hos dere!
Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige
sanger til Gud av et takknemlig hjerte.” (Litt av det eg har skrive her var
mine opningsord på søndagsmøtet i Flekkefjord bedehus 26.05.13)