27 juli 2011
Vi har lagt merke til flere kristne saker som er knyttet til navnet Norvald Yri: "Brød for legem og sjel", kristen grunnskole ved Dongobesh, Bibelverket (Hosea og Joel), misjonsadministrasjon i Sør-Amerika og presteutdanning i Tanzania, bibelutgaven "Bibelen Guds Ord" og "Norsk studiebibel", Visjon Norge, Haydom Mission Senter og Oslo International Bible College, m.fl. Hvem er nå egentlig denne Norvald Yri (70)? Misjonær, bibeloversetter og -lærer, forsker, professor, forfatter? I den nylig utkomne boka hans, "Fanget av den store nyheten" (216 sider, Eget forlag 2011) får vi lære hans liv og tanker å kjenne. Vi møter kona Gjertrud og de fem barna. Da hun døde ble Yri gift med Anna Aarsland. Mitt inntrykk er at Yri skriver om seg selv som hovedperson eller betydelig biperson i det meste. Boka er både en historiebok, en beskrivelse av "opplevelser hjemme, i NLM og på fem kontinenter", og en selvbiografi. Yri er kritisk engasjert i aktuelle saker og gir villig og lettforståelig uttrykk for det både her i boka og i dagspressa. Han har mange tillhørere og lesere som sikkert har ventet nettopp på denne boka.
23 juli 2011
En tragedie roper om hjelp
Ufattelig det som hendte fredag 22.juli: Minst 76 mennesker drept i Regjeringskvartalet og på Utøya - av en mann med en overbevisning om å ville drepe flest mulig. De døde hadde ikke fortjent å dø. Den skyldiges sinn vil vi neppe forstå til tross for undersøkelser og forhør. Statsministerens gode og varme ord om samhold og trøst til de etterlatte kan ikke lege alles sår og savn. Vi roser oss over vårt fredelige land gjennom de siste 66 åra, og har sett krigsscener bare gjennom TV og filmer. Og så kom dette som rokker ved selve tryggheten og sikkerheten for hele nasjonen. Hele vårt folk sørger og det er vanskelig å holde tårene tilbake; ingen kan stå fram og belære og moralisere i en slik stund. De gamle hadde en hjelper å vende seg til når de var i stor nød. Hvorfor er ikke Guds navn nevnt i alle TV- og radiosendinger vi har hatt det siste døgnet? Hør her: "... det fantes ingen hjelper. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge ... De skal prise Herren for hans miskunn ..." (Salme 107:10-16)
21 juli 2011
Gud har full kontroll
Marit og Irene sang denne Haldis Reigstad-sangen under kveldsmøte på KVS Lyngdal Bibelcamp 20.juli:
Gud har full kontroll,
Det er godt å vita
når optimisten sovnar
og trua vår er lita.
Gud viste vei da Israels folk drog ut av Egypt og ble ørkennomader i 40 år. Vi veksler mellom optimisme og pessimisme og synes tilværelsen kan være både tilfeldig og uforståelig. Vi snakker om kampen mellom det gode og det vonde og synes stundom at Gud blir stående att som taper i striden mot djevelen. Nei, sier Bibelen, Gud har full kontroll hele tiden. Også når en spurv faller til jorden, er han med. Han vender alle ting til det gode for sine barn. Når vi ser bare mørket omkring oss, skal vi likevel sttte vår lit til Herrens navn og stole på vår Gud (Jes 50:10). "Kom til meg, dere som har tungt å bære", sa Jesus. I himmelen får vi ikke svar på våre mange "hvorfor" her på jord, for der vil alle "hvorfor" opphøre og vi vil se sannheten i sangstrofen: "Gud er på tronen ennu, og han kommer sine i hu!"
19 juli 2011
Paulus og Luther misforstått
Det er Oskar Edin Indergaard (73) som mistolker disse troskjempene i artikkelen "Rettferdiggjørelse og gjerninger" (Dagen 19.07.11). Han sier rett ut at ifølge den lutherske tradisjonen så blir en kristen "frelst ved rettferdiggjørelsen og bevart ved gjerninger." Indergaard hevder at "man forblir en kristen selv om man lever et dårlig kristenliv." Men dette blir jo helt galt både etter luthersk og bibelsk lære. Et menneske blir en kristen og bevares som kristen ved Guds nåde i Jesus Kristus alene, Rom 2:24, 8:38f. Det samme blir sterkt understreket i 1 Joh 2:1-2. En kristen ventes å oppføre seg som et Guds barn, Rom 12:1ff. Hva hender dersom hans oppførsel ikke er akseptabel for Gud? Da kan han gjøre ett av to: 1) Omvende seg og komme tilbake til sin Frelser, eller 2) bli liggende i den synd han har falt i, og gå fortapt. 1 Kor 6:9, Gal 5:18-21. Hva med Demas i 2.Tim 4:14? Både anerkjente bibeltolkere og oldkirkelig tradisjon sier at han ble en frafallen, i motsetning til hva Indergaard mener. Den samme nåden som frelser, opptukter (oppdrar) oss nemlig til å fornekte ugudelighet og verdslige lyster, Tit 2:12.
16 juli 2011
Misjonærfamilien i gravferd og takksemd
Det var i går at misjonær Ommund Lindtjørn vart gravlagd. Han vart 92 år. Kyrkja på Ogna var fullsatt, det samme var bedehuset under minnestunda etterpå. Vi hadde satt oss i bakre delen av kyrkja då eg kviskra til ein av dei andre misjonærane: "Vi burde vel sett oss lenger fram, vi høyrer jo med til slekta". Misjonssambandet både sentralt og lokalt kom med sine minneord og helsingar. Etiopia-misjonærane følte savnet sterkast, etter Lindtjørns mange år i Etiopia 1949-72 og som rektor ved Fjellhaug Misjonsskole 1972-86. Han var ingen taktiker, men misjonsstrateg og leder som kunne vere både hard og omsorgsfull. Vi visste kvar vi hadde han, klarsynt og uten baktanker. Han var ikkje taletrengt, men når han sa noe vart han respektert av alle. Han fylgte med i tida og samfunnet, hadde fornya sitt abonnement på Time i vår. Misjonærkallet kom til han som 16-åring, det styrte han heile livet. Svært mange av dei eldre misjonærbarna hadde også møtt opp, Asle Jøssang uttrykte stor takk for Skoleheimstida og med Lindtjørn som konfirmantprest. Misjonærane gledde seg storlig over å få treffe kvarandre. Gildt å få treffe enka Eli og dei fire barna: Bernt, John, Elsa og Olav, og mange av barnebarna. Vi er takksamme for både Eli og Ommund (bildet) og lyser fred over hans minne.
13 juli 2011
Uten redningsvest ...
To dødsulykker på sjøen de siste par dagene. Fem personer i sine beste år døde i bølgene. Årsaka var nattkjøring i stor fart etter en fest - uten redningsvest. Svært sørgelig og vondt for de selv og deres familier. Flere båtførere ble intervjuet dagen etter, alle hadde hørt om ulykkene, ingen hadde tatt på seg redningsvesten som lå ferdig til bruk i båtene.
For andre går livet sin gang med travelhet og tidsklemme, med bekymring for barn og økonomi og arbeid, med lotto og ferieplaner. Bønner og gudsord ligger ubrukt. Iherdig innsasts og forsikringer dekker det meste. Inntil den dagen kommer da "frelsesvesten" skulle vært på plass. Men behovet kom så plutselig at den ble ikke brukt ... "Hver den som kaller på Herrens navn, skal bli frelst", står det. Og nødhjelpsnummeret er 50:15 i Bibelens Salmer: "Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg og du skal prise meg!" Dette nummeret leder deg rett til Herren, han har ventet på at du skulle kalle han opp.
11 juli 2011
Jødehat
"Hver generasjon har hatt en farao, Haman eller Hitler, som har vært fast bestemt på å utrydde alle jødene." Denne setningen las jeg i innledningen til den svært dramatiske boka "Den siste jøde i Rotterdam", av Ernest Cassutto, 2001, norsk utgave 2005. Han unngikk som ved et under å bli drept i tyskernes jødedrap under den andre verdenskrigen. Mange spurte: "Hvor var Gud da millioner av jøder ble utryddet?" De fikk til svar: "Han satt i sin himmel og gråt over alt det onde som ble påført hans folk." Midt i alt dette onde ble Erenst en Messias-troende ved å lese Jes 53 og sammenligne det med Jesus-fortellingene i Det nye testamentet! - Men antisemitismen døde ikke med Hitler. Vårt Land kan fortelle at tidl. generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, vil forby å omskjære gutter. SV oppfordrer til lokal forbrukerboikott av israelske varer. Listen over hatske utfall kan forlenges, ikke minst i vårt eget land. Hva er egentlig antisemitisme? Det er hat rettet mot jøder fordi de er jøder. Salme 66:10-12 står det: "Du prøvde oss, Gud. Du førte oss inn i et garn og la en tung bør på våre hofter. Du lot mennesker fare fram over vårt hode, vi måtte gå gjennom ild og vann. Men du førte oss ut og gav oss overflod." Gud har ikke glemt sitt folk.
10 juli 2011
Lovsang med innhold
Det har vært en del skriving i avisene i det siste om den nye lovsangen som nærmest dominerer møtene, særlig mellom ungdommen. Karl Johan Hallaråker (67) hadde andakt på KVS, Lyngdal, nylig og brukte teksta frå Salme 40: 2-4. Herren hadde hørt Davids nødrop og fria han ut, derfor fikk David lagt ned i seg "en ny sang, en lovsang til vår Gud". I min lovsang ligger det tre toner, sa Hallaråker: (1) En takk for skaperverkets storhet og mangfold: O store Gud, når jeg i undring aner, hva du har skapt i verden ved ditt Ord (S.119). (2) Så prises Herren for barneretten vi har fått: Kongenes Konge er nå min bror, herrenes Herre min Gud: Jeg er Guds barn! (S.92). "Du visste alt om meg før du meg kalla, og gav meg plass ved nådens rike bord!" (3) Jeg vil prise min gjenløser for Hans store kjærlighet. All min skyld han helt utslettet, og gav sjelen liv og fred. (S.85). - Lovsang skal fylle vårt hjerte og våre møter, men den bør ha et innhold på samme vis som de lovsangene vi finner i det gamle Israel. Da kan mange "se det og frykte og sette sin lit til Haerren. Salig er den mann som setter sin lit til Herren", sier David (Salme 40:4-5)