"TRO for en tid som denne

Boken av Kjell J. Tveter, 2018, handler "om et kristent verdensbilde" og er anbefalt av mange kjente kristne personligheter. Boken vitner om stor lærdom og trosforsvar. Den er oversiktelige skrevet, men stoffet er ikke like lett for alle. Han går nemlig inn på livssyn, ideologier, filosofiske retninger og tenkemåter som preger vår tid og folkets sekulære verdensbilde, side 1-150. Et kristent verdensbilde, derimot, må la et bibelsk syn prege  våre meninger om skapelse, syndefall, frelse og gjenopprettelse.

  Side 153-237 handler om tro og vitenskap. Universet kan gjerne ha blitt til ved et Big Bang, men må uansett ha en årsak, en første begynnelse, en personlig bevissthet. Beste forklaring på begynnelsen er den jødisk-kristne Skaperen. Vitenskapen har mye kunnskap, men kan ikke uttale seg om Gud. Når vitenskapsmannen uttaler at det ikke finnes noen Gud, da baserer han det ikke på viten, men på sin egen tro, ateisme. Biologisk informasjon er nødvendig for liv; mikroevolusjon kan forandre en art, men det er ikke påvist at en ny art kan oppstå ved makroevolusjon. Fossiler og mutasjoner beviser heller ikke evolusjonen, og ikke noe mellomledd mellom ape og menneske er funnet. Neandertalere og Cro-Magnon-mennesker ser vi på som representanter for det moderne mennesket. Bevissthet, språk og etikk hører også med til menneskelivet.    Kristne kan ha tre ulike syn på livets opprinnelse:

 (1) Evolusjonismen: Gud satte i gang skapelsesprosessen, men heller ikke mer. Noen tror på en Gud-styrt evolusjon. Eller at Gud grep inn spesielt noen ganger, ved Adams skapelse, ved inkarnasjonen og ved Jesu oppstandelse (BioLogos).

  (2) Vi må faktisk velge mellom skapelse og evolusjon. Ungjord-kreasjonisme mener at verden ble skapt for mindre enn 10.000 år siden, men det nytter lite å argumentere for denne for ikke-kristne. Den er heller ikke av grunnleggende betydning for troen.

  (3) Gammeljord-kreasjonisme kalles nå ofte "Intelligent Design", eller "Progressiv

Skapelse" (Kjell Tveters syn). Å skape betyr ikke å danne av intet, men å frambringe noe nytt.

  Side 239-285 tar for seg Bibelens troverdighet, Guds eksistens og omtale i GT, det ondes problem og liberal teologi. Deretter, side 287-307, får vi en kortfattet kristen troslære om Jesus, frelse, forsoning og forløsning. Boken er en forklaring og et godt forsvar for vår kristne tro, "for en tid som denne". Den egner seg neppe så godt for ungdom fordi den krever mye tankearbeid, men ville være meget bra på bibelskoler og forkynnerkurs. I sin omtale av boken i Vårt Land 11.juni skriver Per Eriksen at "utviklingslæren har ingen ting med livssyn å gjøre, og har ingen betydning for troen på Gud som skaper." Det viser bare at en kristen kan vektlegge forskjellige sider av sitt verdensbilde. Vi skylder Kjell J. Tveter stor takk for arbeidet med boken!                  Tobias Salmelid

Bønnhørelse og vekkelse?

"Gjør det igjen, Gud, gjør det igjen!

Du som er alle synderes venn.

Kom med din ild, ja sett oss i brann ..."

  Dette var åpningssangen på alle møtene med sangevangelistene Marit og Irene i Flekkefjord bedehus 12-27.juni. Guds kall og løfter vart presentert for ei stor forsamling i svært gode sanger, personlige vitnemål og bibeltekster. Mange hender vart opprekte når det vart spørsmål om forbønn. Noen vart bedt for, noen vart sikkert vekt opp og fekk ny bekreftelse på barnerett hos ein trofast Gud.

  Eg hadde bedt inderlig om helbredelse for hørselen min. Marit og Irene var til oss til frokost lørdag, og ba også for meg. Høreapparatet mitt fekk eg igjen til helga, det hadde vore til reparasjon i to veker. Men noe meir skjedde det ikkje. Jo, det gjorde vel det: Eg fekk sjå at også Jesus ba uten å bli bønnhøyrt, menneskelig talt: "ta denne kalken frå meg" og "kvifor har du forlatt meg?" Paulus ba tre gonger om å bli kvitt "tornen i kjødet"; fekk svar, men ikkje slik han ønska seg. Kanskje har også eg fått svar, uten at eg har tatt det til meg? På siste møtet vart me minna om Kaleb og Josva som hadde hatt tru til Gud, når det gjaldt å innta Kana'ans land, og beholdt styrken og tilliten til Herren også etter å ha passert 80 år (Josva 13:1, 14:6-12). Og midt i ein umulig situasjon fekk profeten Jeremias klar beskjed om at ingenting var umulig for Herren (Jer 32:16-27).

  Me ber om at vekkelse må koma til bedehuset vårt, slik at huset vert fylt av yngre mennesker, og at dei eldre som kjem, må få kjenne samhald i forsamlinga. Me ber om at alle som fyller huset når Alvik legger til rette for gode konserter på fredag, også må komme til vanlige søndagsmøter.

"Dann du meg, Herre, helt ved din Ånd,

Form meg som leret i mesterens hånd!

Ta meg og dann meg slik som du ser

Gagner min sjel og saken din mer."

Irene og Marit til frokost hos oss, vertinna i midten.

Skapelse og/eller evolusjon

Denne boka kom ut i 2018, forfatta av Andreas Årikstad, Jogeir Lianes og Samuel Årikstad. Jeg kjøpte boka direkte fra Hermon forlag. I utgangspunktet var jeg skeptisk til boka, til tross for fine anbefalinger. Boka hadde nemlig undertittelen "Hva sier Bibelen?", og jeg tenkte: Den sier jo ikke noe om evolusjon, utviklingen av naturen og skapningene. Dernest mislikte jeg at forfatterne bare hadde navn, det stod ingen ting om hvem de var, deres bakgrunn, utdanning, arbeidsfelt, etc.

  Men henimot slutten av boka ble jeg mildere stemt, selv om jeg ikke ville gå god for alle konklusjoner og påstander og skriftord. Boka forsøker å mistenkeliggjøre og motbevise alle funn som evolusjonistene - ateistene - måtte sette opp mot skapelsen på seks dager for 6-7000 år siden. Bibelens bokstavelige utsagn blir understreket sterkt, både om skapelsen, syndefallet, slektstavler, flommen og Babels tårn. Det blir ikke nevnt at han som skrev ned disse hendingene, var et menneske som selv var preget av sin tid når det gjaldt språk, uttrykksmåter og tankegang i det hele. Når det gjelder "vitenskap" er det greit at boka skiller klart mellom empirisk vitenskap (basert på forsøk som kan observeres, måles og etterprøves) og historisk vitenskap (antakelser og teorier om fortiden, forsøkt underbygget av observasjoner). Boka godtar ingen kompromissteori som skal bygge bro mellom evolusjonismen og bibelsk skapertro. Et viktig spørsmål er hva tid døden kom inn i verden, var det etter syndefallet, eller kunne dyr dø også tidligere? Jeg ville tro at Rom 5:14 gjaldt bare menneskene, kanskje bare det åndelige menneskelivet. Jordens forbannelse, Gen 3:17, gjaldt vel i sammenhengen her først og fremst Adams tilværelse etter fallet. 2. Pet 3:3-7 kan neppe bety at troen på en global flom er forutsetningen for troen på Jesu gjenkomst? Boka tar med mange kunstige løsningsforsøk når ting skal forklares, f.eks at løva har rovtenner selv om hun var vegetarianer før storflommen. Eller at olje og gass lå fiks ferdig da Gud fullførte skaperverket, på like linje med metaller og edelstener. Eller at istiden kom etter storflommen, og er omtalt i Job 38:29?

  Konklusjonen er klar: Når det gjelder livets opprinnelse, er det bare to muligheter: skapelse eller spontan opprinnelse. Den amerikanske nobelprisvinneren og ateisten Georg Wald formulerte det slik: "Spontan opprinnelse er klart motbevist, derfor må det bli en overnaturlig skapelse. Det kan vi imidlertid ikke akseptere av filosofiske grunner. Derfor velger jeg å tro det umulige, at livet oppstod spontant, av ren tilfeldighet." Salme 119:73 er viktig å merke seg, at skapertro og etikk hører sammen. Åndskampen gjelder ikke bare i åndelige saker, den er virksom også i vitenskaplige teorier og teser. Det handler om tro. 2. Pet 3:3-7 viser hvordan den vitenskaplige uniformitetslære (at naturkreftene i fortida var dei samme som i nåtida) er ulik den bibelske  kataklysmeteorien (at det har vært voldsomme naturkatastrofer mellom de geologiske periodene). For meg blir konklusjonen at boka anbefales som troverdig, selv om noen detaljer og forklaringer er tvilsomme eller kunstige.

Tobias Salmelid.

Når Herren sover ...

"Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp!" Det er tempelsangere som skriver slik i Salme 44:24, disse som hadde "hørt hva fedrene fortalte om Guds gjerning i deres tid", hadde nå fått en følelse av at Herren måtte ha falt i søvn. Korah-sangerne hadde altså opplevt tvil, vansker, sykdom, ulykke eller andre av syndefallets følger i en vond verden.
Jesu disipler var jo sammen med sin mester i tre år, og hadde det bare godt, eller? I redselsfull storm på Genesaret-sjøen, da de fryktet døden i bølgene, lå Jesus i båten og sov!
Fredagskvelden 1. juni gikk det uunnværlige høreapparatet mitt i stykker, en toukers reparasjon kunne først starte mandag. Jeg var helt fortvila, ikke fordi jeg gikk glipp av TV-nyheter, men fordi jeg skulle lede formiddagsmøtet med nattverd på søndag. Vi ba til Herren Jesus i vår nød, ba om at jeg måtte få hørselen igjen - like plutselig som den hadde blitt borte for fem år siden. Jeg var sikker på at det skulle gå, ingenting er jo umulig for Gud! Men søndag formiddag var likevel ørene like døve. Da kom Moses i tanken min, han fikk et sterkt oppdrag fra Herren. Da Moses forsto at det medførte å måtte tale både med Farao og israelske ledere, vrei han seg unna ved å tilstå at han hadde "aldri vært noen ordets mann. Sen er min munn og sen er min tunge."(2.Mos 4:10-16) Da kunne vel Herren ha ordnet dette handikapet? Sikkert, men han gjorde det ikke. I stedet fikk Moses broren Aron som sitt talerør, "han skal være som en munn for deg."

 Da jeg åpnet møtet søndag, sa jeg at liksom Moses hadde bruk for bror sin for å tale, hadde jeg nå bruk for kona mi for å høre. De 33 som hadde kommet til møtet tok imot åpningsorda mine med et smil. Budskapet til taleren, Ragnar Ringvoll, var nettopp om da Jesus kom disiplene i møte på sjøen da de fikk motvind og slet hardt (Mark 6:47ff). Jesus kom også til de 30 nattverdgjestene som han hadde innbudt til å minnes hans død og oppstandelse. Det ble et velsignet møte. Bjørg hadde oppmuntret meg i forkant av møtet: "Du greier sikkert ledelsen av møtet på en god måte, og finner de rette ordene - da er det ikke så farlig om du ikke hører."