Er Gud tunghørt?

Nei, dette kortet her tilhører ikke Gud, det er nemlig mitt. I flere år har jeg vært døv på ene øret og tunghørt på det andre. Kortet fikk jeg på et kurs for hørselshemmede i februar. Det helbreder ikke ørene mine, men kan likevel gjøre hverdagen litt enklere for meg ved at du gjør ditt beste for å inkludere meg i samtalen.

  Når vi blir eldre skjer ofte det som "Forkynneren" i Bibelen uttrykker på denne måten: «Tenk på din skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer, før årene kommer da du må si: 'Jeg har ingen glede av dem', før sol og dagslys blir mørke (=øynene ser ikke like godt som før).  Begge dørene mot gaten blir stengt, og duren fra kvernen lyder dempet (=ørene blir døve)». Jo, her kjenner vi oss virkelig igjen, dessverre.

  Men hva med Gud, da? Du har kanskje forsøkt å få han i tale uten at du har lykkes. Da må han være tunghørt, eller har sovnet, eller kanskje valgt å overhøre deg? Så roper du kanskje til ham slik folk i nød har ropt før: "Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp og forkast oss ikke for alltid! Hvorfor skjuler du ditt ansikt? Hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?"(Salme 44:24-25). Mange vil kanskje gi opp disse nødropene, de tror de roper forgjeves. Men vår kilde til kunnskap om Gud, sier noe annet. "Herren vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde. Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter!" (Salme 121:3-4). "Dere sier: 'Herren ser det ikke. Han merker det ikke'. Dere uforstandige i folket, merk dere dette! Hører ikke han som plantet øret? Ser ikke han som formet øret?" (Salme 94:7-9). "Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, hans øre er ikke for tungt til å høre. Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud. Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere."(Jesaia 59:1-2).

  På kurset mitt i hørselmestring lærte jeg at øret oppfatter bare lydsvingninger og ikke ord, men lyden går derfra til hjernen som setter lydbølgene sammen til forståelig og gjenkjennelig tale. En feil i øret kan imidlertid lett føre til at noen konsonanter blir borte og andre oppfattes galt. Når du ikke hører Guds budskap, er det kanskje fordi dine tanker og gjerninger er langt borte fra ham. Får Gud deg i tale når han kaller på deg, gjennom ordene i Bibelen og forkynnelsen i bedehus og kirke? Du ser bokstavene og hører lydene, men når de fram og blir mottatt og forstått av hjernen og hjertet? Kanskje Herren lytter nett nå etter et svar!? (Andakt i lokalavisen Agder 29.03.2019)

Opplevelse av helbredelse

"Opplevelsen 17.januar" fortalte Hans Kristoffer om. Han hadde opplevd Jesus som kom til han ein kveld, og helbreda han frå ein vond og langvarig depresjon. Slikt er svært gildt å lese om, det er trusstyrkande fordi det understreker vår tillit til Jesu ord om at han vil ta imot dei som kjem til han med det som tynger, både synd og sjukdom. Reaksjonen på nettet har vore overstrøymande glede over at Gud griper inn med helbredelse, og sorga over sjukdom på kroppen som "forgjeves" blir bedt over, uten resultat. Jo, me får nok styrke nok til å bera den børa me har fått, og er takksamme for det, men sjukdommens handikap må me fortsatt bera i dagliglivet vårt. I kveld kom eg heim etter å ha vore med Asbjørn som hadde ein svært god bibeltime på bedehuset (Logos bibelundervisning for ungdom). Den svært dårlige hørselen min tar bort frimotet og lysten til å delta i småprat i kaffepausen. Kor mange gonger eg har bedt Herren om å gje meg tilbake hørselen på det eine øyra, den som forsvant plutseleg for seks år siden, aner eg ikkje. Litt etter litt har det gått med dette som med krefttilfellene mine, eg lever med dei, uten helbredelse. Min tillit til Jesu løfte om å høyre mine bønner, er ikkje blitt svekka. Eg styrer ikkje med Guds allmakt og plan. Likevel, eg ville ha jubla over ein helbredelse, og prisa Herren både for familien og for forsamlingen! Moses avslutta sitt lange liv i Herrens teneste med ordene: "Som dine dager er, skal din styrke vera. Gud rir fram over himmelen for å komme deg til hjelp. En bolig er den eldgamle Gud, her nede når hans evige armer." (5.Mosebok 33:25-27). Bildet her viser Jesus som vekte opp den døde datter til Jairus (Luk 8:40-56).

Kvifor leser ingen noe om meg lenger?

Eg lever framleis godt, ting hender omkring meg - noe kunne eg ha lyst å skrive om. Eg fortsetter med kryssord 3-4 i veka, eg slapper av med slikt, men det blir ikkje flakslodd av det, håpet mitt er ikkje tilstrekkelig. Seint fredags kveld fekk eg vite at han som skulle ha preika på bedehuset her søndag, hadde lova seg bort til eit anna møte. Vel, så meldte eg meg sjølv som taler i staden hans. Dagens lesetekst er frå 1.Tim 2:1-6, om Jesus som vår mellommann, vår forsoner og løysepenge. Orda vart gode for meg, og då kan eg kanskje formidla noe godt til andre også. Alle på bedehuset har lært om påskehendingane, som nærmer seg, men kor mange får nåde til å leva i dei - også når mismot og fristelser strømmer på, vonde minner og åndelig dovenskap?
Eg er ikkje 80 år lenger, om noen dager vert eg 82. Det merkes på hørsel, problem eg har hatt i 6 år nå, på balansen, på fantasien også kanskje. Daglige sysler går greit, men Forkynneren 12 står klart for meg, om å tenkje på Skaparen i ungdoms dager, før dei vonde dagane kjem, dei me ikkje liker.
Eg ønsker å skrive, fortsatt, livet er dramatisk nok både for meg og slekta - men det vert for privat og kan gå ut over andre personer, så derfor blir det liggjande bare i minne og tanke. Så er eg opptatt av å skrive om "Urhistorien, frå Adams fedre til Noahs bergingsbåt", men det er ikkje alltid like enkelt å finne forlag til slikt. Stoffet ser for kristelig ut for noen, for kontroversielt for andre.
Planlagde gleder: eg har meldt meg til jubilantstevnet på Fjellhaug, som 60-årsjubilant, i slutten av april. Men før det skal eg til eit hørselsmestringskurs (HLF) ved Drammen i tre dager. Så til bryllup for eit barnebarn på Kviteseid 20.april. I siste halvdel av juli tenkte me oss ein tur med "Gann" til Nordkapp - eg har ikkje vore der før. Og så hadde det vore kjekt å besøkt min einaste bror i Florida på hans 80-årsdag den 1.desember.  Her må eg nok tilføye eit "Deo volente", om Gud vil.