Områdemøte Flekkefjord 23/10/2019

Foto viser en del av de 42 misjonsvenner fra Flekkefjord Felleslag som møtte opp på strategimøtet på Flekkefjord bedehus 23/10/19. Vi fikk høre regionsleder Kolbjørn Bø, Siren Klungland Moi og Mons Gunnar Selstø. "Verden for Kristus" er NLMs langsiktige mål, men nå gjaldt det å finne våre egne personlige mål i misjonen, i foreningsarbeidet, mellom innvandrere og våre egne ungdommer. Flere deltok aktivt i samtalen etter kaffepausen. Vi er takksamme til regionskontoret fordi vi fikk dette områdemøtet, og til vertsfolket i Flekkefjord for god mat og kaffe.
Brev sendt til Kolbjørn 24/10:
Stor takk til deg og medarbeiderne som fekk i stand områdemøte i Flekkefjord bedehus 23/10, det er nok lenge siden sist. Me satte pris på at du og Sigmund brukte to timer sammen med oss i styret. Nå skal me snakke sammen om beste vegen framover.
Når det gjaldt strategien for NLM i årene framover, syntes eg det gjekk svært mykje det personlige planet og mindre på NLM som misjonsorganisasjon. Min plass i misjonen teller svært mykje, men også korleis NLM legger ting til rettes. Her kommer noen punkter som eg er svært opptatt av, du får skrive dei i minnet eller forkaste dei dersom dei ikkje har livets rett:
1) Foreningene våre burde som regel samle inn penger til eit bestemt formål i staden for bare "til misjonen" , for at formålet med misjonsofferet og våre bønneemner kunne bli meir konkrete for oss.
2) Forkynnarane må få ansvar for ei bestem forsamling i tillegg til vanlig reiseverksemd, dette trur eg ikkje går i orden uten Regionens hjelp.
3) Kvinner bør komme inn i Hovedstyret, begrunnelse burde ikkje vera nødvendig. Å definere H.st. som eit eldsteråd i NT-meining, hørest litt søkt. Men kvinner bør ikkje bli forsamlingsledere i NT-meining. Forsamlingsledere bør samlet utgjøre eit "læreråd" , slik rådsmøtet er i dag.
4) NLM trussamfunn må bli meir synlig (kanskje sammen med ImF trussamfunn), ved å oppnevne "forstandere" som misjonsfolket kjenner og kan bruke ved dåp, gravferd, etc.
Med helsing frå Tobias.
---------------------------

Sagrusten: Puslespill og bibelbruk

Lørdag 19/10/2019 fekk Flekkefjord kirke besøk av den kjente bibeloversetter og forlagssjef Hans Johan Sagrusten. Han hadde to timer i menighetshuset, og me som hørte på, fikk mye igjen av kunnskap om korleis manuskripter av NT er blitt funnen, og "rik bibelbruk". Det var Gete Sand som leda samlinga.
  Sagrusten gikk gjennom trykte bibelutgaver, de gamle pergament-bøkene som blir kalt "Codex", fra 3-400 tallet, og så dei aller eldste skriftstykkene skrevne på papyrus frå ca 150 e.Kr. Sagrusten hadde sjøl studert desse, og kjente godt til historien bak funn og utgravinger. Eg har sjøl noen av "puslespill-bøkene" hans.
  Timen hans om "rik bibelbruk" var svært bibelsk og praktisk. Han viste til fortellingene om korleis Guds menn i Bibelen fekk i oppdrag å lese høgt for folket. Moses gjorde det då han hadde fått lovtavlene. Kong Josja fekk lovboka opplest og vart forferda over det som sto der. Esra las opp den samme lovboka for jødane som hadde komme heim frå Babylon, Neh 8. Timoteus fekk i oppdrag å ta seg særlig av "skriftlesningen", 1.Tim 3:13 (Bibel2011), det står egentlig "opplesning av Skriften" (NB-oversettelsen). Det var få som hadde Skriften, eller deler av den, så derfor var det naturlig og viktig at forsamlingen fekk lytte. Åpenbaringen 1:3 bør me merke oss:"Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet."
  Sagrusten la vekt på "rik" bibelbruk, det at Bibelen vart lest "regelmessig, i fellesskap, og kontinuerlig". La gjerne Bibelen ligge åpen etter å ha lest eit stykke, så blir du minna om å fortsette dagen etter. Største oppgave ved andakter for barn og unge er å gjenfortelle hendinger frå Bibelen. Husk at dei fleste som leser Bibelen, leser den ved å lytte til opplesing på samlingene. Ville det vera mulig å sette i gang med noe bibellesning i fellesskap mellom  dei seks beboerne her i sameiet vårt, og kanskje med tre-fire i nabohuset også?

Møteveke og uventa besøk.

Søndag kveld leda eg det siste av fem møter på bedehuset, det var møteveka som ImF og NLM hadde felles, med Marit Stokke og mannen Jarle Berland som talarar. Det er ikkje lenge siden dei gifta seg, og Jarle sa at han var tatt med på "visning" på mange møter. Folk lurte nemlig på kven Marit hadde slått lag med. Ho på si side skjemta litt med at forkynneren Jarle ikkje kunne synge, men i annonsen for møtene stod det at dei skulle synge sammen. Møteopplegget er Marit sitt, ho hadde regien og snakka om å få komme til Jesus, og hadde mange fortellinger om folk som gjorde nettopp det. Lengten etter vekkelse prega møtene, men me hørte ikkje om noen nye som blei lagt til flokken. Det kom mykje folk på møtene. Eg opna siste møtet med å fortelle om folkets forhold til Guds ord i Neh 8, gjennom levittenes nødvendige forklaringer. Me har alle bibler heime, og bruker dei også, men likevel er det nødvendig at forkynnarar kjem og aktualiserer tekstene for oss.

  Overraskelsen fredag kveld var at Kristen dukka opp. Det var kjærkomme for meg å få prate med han om mine barn og barnebarn, om arbeidsforholda våre, om sjukdommer som heng ved oss. Me hadde byvandring lørdag - etter rømmegrøt og marsipankakestykke utenfor den gamle fabrikken til Svindlands Pølser, som skal rivast for å gje plass til 30 nye leiligheter. På søndag rakk me å gå ein halvtimes "runde", ca. 1,7 km, (sjå foto) før den gode fårikål-middagen. Kristen fekk skyss med soknepresten sin tilbake til Kviteseid. Det var eit svært gildt besøk!

Ora et labora

Overskrifta er ein gammel og god leveregel: Be og arbeid! Det var dette som var emnet for preika tirsdag kveld, på Indremisjonens misjonsmøte. Men taleren talte bare om bønn, i løpet av 50 minutter hadde han leita fram bønnene Guds folk hadde bedt både i GT og NT. Noen ga uttrykk for at det var trøystefulle ord å høyra, men eg var misnøgd fordi einaste uttrykk for arbeid han nevnte var at "ein forbeder gjer eit stort arbeid". Tankane mine vart eg ikkje kvitt den kvelden, dei arbeide i meg ved nattetid og om morgenen. Kl 11 på onsdag var ni av oss samla til ukentlig bønnetime på bedehuset, og då greip eg ordet: "Taleren i går kveld hadde fått eit emne han ikkje preika over, det er eg lei meg for. "Bønn og forbønn" står i forhold til eit arbeid, ei oppgave som skal gjerast. Paulus søkte seg fram etter ei opning for evangeliet i Kol. 4, og så ba han dei truande vera med i bønn for å finne ei open dør for Ordet (v.3) - både bønn og arbeid. Så strevde han for å finne dei rette orda når han forkynte evangeliet om Jesus (v.4). - Eg kjenner meg igjen: i samband med fellesmøtene me skal ha neste uke, så har eg to oppdrag. Eg skal skrive i lokalavisen ein notis om møtene, det har eg alt gjort og ber om at avisen tar inn dette stykket som kan bli lest og få andre til å komme på møtet. Igjen: bønn og arbeid. Mi andre oppgave er å lede eitt av dei fem møter denne uka, det går ikkje av seg sjølv, det krever bønn, bibellesing og leiting etter dei rette ordene. Igjen: bønn og arbeid. - Mi mor var eit bønnemenneske, men ho preika ikkje om bønn, ho ba! Eg husker dei mange gongene bror min og eg bøyde kne sammen med mor og ba for far som var ute på arbeid, og for hennes bror som ikkje var ein truande. Mor sleit seg ut både ved arbeid og bønn! Det var dette eg hadde fått å bringa videre i dag." - Fire av dei som ba etterpå, nevnte spesielt meg i bønnene sine.  Det takka eg for etterpå. Eg har nemlig fått eit ansvar for oppgaver og treng forbønn for dette arbeidet som er lagt på meg. Så kom ei av damene etterpå og takka for den møteopninga eg hadde hatt da eg leda søndagens formiddagsmøte. Budskapet mitt hadde blitt til velsigning for henne. Slikt varmer og gir mot til å arbeide videre.

Når misjonsinformasjon treffer hjertet

• 
  

  Tirsdagsmøtet var annonsert som vanlig: "Andakt og misjonsinformasjon ved Tormod Helland", kollekt til NLM og bevertning var ikkje komme med. Den vanlige flokken på omlag 25 kom. Bildene frå arbeidet mellom muslimer i Afrika kom på skjermen. Høytaleranlegget var skrudd opp slik at dei eldre misjonsvennene fekk med seg fortellingene frå utsendingen vår. Me vart vitne til strevet etter å skape muligheter for kontakt og samtale, ved fotball og boller vart det skapt vennskap med muslimer, både menn og kvinner. Siri fekk skaut på hode slik dei muslimske damene hadde. Bildene brakte med seg noe meir enn kunnskap om ein framand kultur. Iveren hos utsendingane etter å danne relasjoner, som igjen kunne føre til ein samtale om "Isa" (=Jesus), talte sterkt til hjertet. Kva gjer me for å skape relasjoner til ukjente folk i vår egen by, eller til innvandrerne, slik at det kunne bli ein samtale om Gud? Takksemd for møtet og bønn steig opp til Herren. Det vart gitt Kr. 2961 i misjonsoffer, og smørbrød og kaffe skapte ein god avslutning på samlinga. Tobias Salmelid.

  
  
  

  
  

  
  

  ---

• ,
• eller

2