Bestemmer kvinna over egen kropp?

Ja visst gjør hun det, normalt også i den stunda når et barn blir unnfanget. Men hun bestemmer ikke over den lille ekstra celleklumpen hun har fått i magen, om den skal leve eller dø. Den er nemlig et barn, et liv som er bestemt til å leve uten å bli abortert. Den kjente fembarnsmoren og aksjonskvinna Linda Austnes bruker klare ord i sin artikkel i dagen 18.2.14: ”Siste tida har media hatt mange oppslag om reservasjonsretten. Tenk at nettopp det skal vere det store problemet! Desse legene veit jo kva det handler om! Kanskje hadde det heller vore på sin plass å diskutere informasjonsplikten? Burde ikkje legene ha plikt til å fortelje kvinna kva eit abortinngrep eigentleg er?” Fosteret er jo et selvstendig lite barn med livsrett, også før det er 12 uker gammelt, og hele tiden avhengig av moras fullstendige omsorg. Er det rart at leger ønsker å reservere seg mot inngrep som står i strid med deres legenorm om å berge liv? Norske lover er blitt forandret opp gjennom tidene, ofte ved et knapt Stortingsflertall, men den etiske lov mot å ta liv, er ikke forandret. (Tobias Salmelid: Leserinnlegg i avisen Agder 26.02.14, uten bilde)

Mangler Grunnloven noe?

 

Under åpningen av 200-årsjubileet for Grunnloven 16.februar, kom forfatteren Marte Wexelsen Goksøyr (32) med en tankevekker under NRK sin sending: «Jeg har selv Downs syndrom. Jeg er ikke syk, har bare et kromosom ekstra. Men jeg vil leve!» Skulle ikke dette være selvsagt? Nei, ikke ifølge norsk lov. 90% av alle kvinnene med et slikt foster tar nemlig abort. «Jeg ønsker ikke et slikt sorteringssamfunn! Jeg ønsker meg et samfunn der alle er inkludert med samme verdi og samme rett til å leve.» Hvorfor er da ikke retten til liv kommet inn i Grunnloven vår? Den har jo som formål å sikre «demokrati, rettsstat og menneskerettigheter». Jeg har lest at en navngitt kvinne var kritisk til NRK fordi den landsdekkende TV-stasjonen hadde sendt Marte sitt innlegg fra samme talerstol som Kongen hadde stått bak noen minutter tidligere. Det er trist at det er mennesker i vårt samfunn som mener at et 12 uker gammelt foster mangler menneskeverdi og livsrett, og har fått dette inn i Norges lover (Dette stykket skreiv eg i Agder nettopp).  

 

Men det er ikkje bare  eit foster som er uten vern i Grunnlova. Eg har nettopp lest Jonathan Dimbleby: Palestinerne (1980), der han viser i tekst og bilder den vonde situasjonen som palestinerne er komme opp i - den likner nesten på situasjonen for stammefolket  i Kana'ans land då jødene rykte inn i landet etter utferda frå Egypt.  Den mulige løysinga på problemet i dag legger han i munnen på ein kjent palestinsk forfatter (Salah Tamaris): "Det kan synes urelistisk, men vi tror at etter som konflikten fortsetter vil jødene i Israel slutte å se på Israel som en hellig stat. Vi tror at de vil få en annen innstilling. De vil innse at framtida ikke kan ligge i en kunstig rasistisk stat, men at den må bygges på en naturlig statsdannelse hvor jøder og arabere kan leve i likeverdighet. Men vi kan bare overbevise dem om dette hvis vi er sterke. vi er nødt til å kjempe."     - At denne "løysinga" vil bli realisert, ser vi på som svært usannsynlig ut fra Guds Ord, men det er jo ikkje alle Guds planer som er åpenbart for oss ---    

Misjonærfellesskap på Holmavatn

Sør-Amerika-misjonærer synger spanske sanger

Me kjente oss igjen - i kvarandre, som søsken med samme oppvekst. Om lag 50 misjonærer hadde funne vegen til Holmavatn helga 14-16.februar, frå Sør-Amerika, Afrika og Asia. Likevel: Felles opplevinger, noen vonde, noen gode, hadde me alle hatt. På landeveg, gjennom revolusjon, sending av barna til skoleheimen, gledelege gudstenester i Kenya og farefulle fluktreiser i Kina. Misjonærene fortalte, bad om forbønn, gledde seg over å prate med noen som forstod dei - om felles minner, oppdatere informasjon utenfra. Me hadde ein grundig gjennomgang av søramerikansk gudstru (Kjell Jaren), gudsbilde og identitet (Mona og Eyvind Sætre), god festmiddag og tid til å dele tanker og Gudsord med kvarandre. Med glede ser me fram til neste samling, 6-8.feb. 2015, om Gud vil.

Årsmøtet og tida etterpå

I går hadde me årsmøte i Flekkefjord Misjonslag på Bedehuset. Eg leda møtet, det har eg gjort i desse 6 åra eg har vore styreleder for NLM her i byen. Lovene for laget seier at eg måtte trekke meg etter desse 6 åra, så forsamlinga valde Reidar Mæstad (72) som ny styreleder. Ove Sandvik hadde andakten, og tok eit godt bilde av den gamle og den nye styrelederen:

Me gjekk igjennom årsmøtesakene på ein god måte, med årsmelding, regnskap og valg. At me har sendt over 600.000 direkte til NLMs hovedkasse er storarta, tatt i betraktning at me blir færre og eldre år etter år. Valgnemnda hadde streva hardt med å få kabalen til å gå opp. Resultatet vart tre faste styremedlemmer (Reidar, Sven Hogstad og Solveig Forseth)   og to varamedlemmer,(Solfrid Løland og Randi Krogedal) i staden for det lovfesta styret på 5 faste medlemmer. Eg delte ut velfortente roser til Olav Fjose (v/kona Hildur), Nelly Sivertsen og Eldbjørg Kydland - og fekk sjøl noen nelliker av den nys styrelederen. Samtale om arbeidet vart helst litt diskusjon om møtetid. Lederne i NLM, ImF og NMS hadde gått inn for ei ordning med flytting av misjonsmøtet frå tirsdager kl. 19.30 til onsdager kl. 19.00, av sterke praktiske grunner, frå september 2014. Samstundes ønska me at søndagsmøtene også skulle ta til kl. 19.00 året rundt. Personlig ville eg hatt ein meir radikal forandring: Søndagsmøtene kl. 17.00 med kaffe og bibeltime etter eit godt opplegg for heile haustterminen.

I dag har eg streva med informasjonsmailer til alle som burde kjenne til forandring av lederskapet i Misjonslaget, skreve årsmelding til NLM frå Misjonslaget og sendt årsmelding om arbeidet på Bedehuset til DNK Menighetskontoret, slik eg har gjort dei siste årene. I morgen værer det løs med nye oppgaver, og så vert det misjonærkurs på Holmavatn til helga. Me gler oss.

 

 

Samlinger - og ein blyant

Ei veke er gått, med mange slags samlinger: Mandag var det foreningsmøter, onsdag internasjonal samling på Bedehuset, torsdag til Kvinesdal Gjenbruk og styremøte om kvelden, fredag på besøk til tre gamle (90, 97 og 102 år) på Tjørsvågheimen og om kvelden til KrF sin årsfest på Bedehuset (stortingsrepr. Olaug Bollestad), og lørdag kl. 15-18.00 til festmiddag for 60 eldre (70+) på Metodistkirka. Alle desse samværa gav oss noe å tenke på, i tillegg til eit godt måltid mat og prat. Byvandring og snømåkinga innimellom gav oss den nødvendige mosjon.

I Metodistkirka vart det lest opp "fem ord til blyanten". Dette talte slik til meg at eg måtte notere orda ned då eg kom heim - dei gjeld nemlig ikkje bare blyanten, men meg som menneske også:

(1) Du er skapt til å fungere bare når ei hand får halde omkring deg, og styre deg.

(2)Du vil av og til føle smerte, det er når du blir kvesset slik at du skal bli meir brukbar.

(3) Du kjem sikkert til å gjere feil, men då kan du alltid gå tilbake og rette dei opp igjen.

(4) Husk at det viktigste du har er det du har inni deg.

(5) Du er kalt til å sette avtrykk der du ferdest.