Det haster, for noen venter ...

Jorunn Hamre er ein "langtidsmisjonær", ho reiste til Etiopia første gongen i 1959, og 10.juni  reiser 83-åringen ut igjen etter eit kort opphald heime.Då ho stod på preikestolen i Kvinesdal bedehus under avskjedsfesten 28.mai og preika og fortalte svært engasjert og personlig og direkte i ein time og 15 minutter, tenkte eg: Ho har hatt eit møte med Jesus, derfor går ho videre med det budskapet ho har fått! Ho stod nemlig under maleriet av kvinna ved brønnen, ho som møtte Jesus og skunda seg inn i landsbyen og fortalte det.
Eg kjenner Jorunn godt. Ho gjekk sammen med Gunvor (kona mi i 1959-2006) på Fjellhaug misjonsskole i to år. Og Jorunn hadde valgt tekst frå fortellinga i 2.Kongebok 7:9, "Dette er dagen for gode nyheter. Tier vi og venter til morgenen gryr, fører vi skyld over oss. Kom, la oss gå og fortelle dette ...!" Det var denne fortellinga som talte slik til Gunvor at ho fekk kallet til å dra ut som misjonær.
Jorunn fortalte levande om dramatiske overfall og åndsutdrivelse, om underfulle frelsesopplevelser og vekkelser ved at dei frelste gjekk vidare med evangeliet til andre byg der. Ho var ikkje ferdig med evangelisering og kyrkjebygg i Shakiso, skulle ut for å fullføre si gjerning og så komme heim att og sette seg til å skrive. Ho har mykje å skrive om, om Herren gir henne tilstrekkelig helse og tid.

 

Den store forsamlinga av misjonsvenner tok til seg budskapet frå Jorunn og gav kr. 20.025 i misjonsgave. Bedehusfolket i Kvinesdal sørga for god kveldsmat til alle, inkludert kaker, iskake og frukt. På fotoet her ser me Jorunn, Eva Olsen, Hildur Fjose, Bjørg og Sigfrid Larsen. Det var Aslaug Barøy som leda samværet og Kjerll Trodahl som sang - sammen med Gunnhild og Solveig. Eg trur at forsamlinga satt igjen med litt av dette budskapet: Me må sjølv gå ut med evangeliet, eller sende andre!

Hagearbeid og Homma-tur

 Mandagen (26.mai) opprann med nydelig vêr, sol og varme. I hagen la me spesielt merke til vår kvite og velluktande syrenebusk. Men utenfor gjerdet, i den bratte skråningen, voks andre busker som me ikkje satte så stor pris på. På formiddagen væpna eg meg med sigden og ljåen og satte i gang ... vel vitande om at arbeidet ville ta si tid, sikkert 2-3 dager.

Om ettermiddagen var me på vår årlige tur til Homma i Gyland. Der har Kjell Svindland sitt gamle sommerhus, og til dette har har siden 1976 bedt Musikklagets medlemmer med ektefeller til avslutning på sangøvelsene før sommerferien. Kjell kunne fortelle at hans tipoldefar var født Kongevold (gard i Gyland) og hadde vore med på Eidsvold i 1814. Det var 22 som hadde funne vegen til Homma og der gjekk ettermiddagen og kvelden på tradisjonell vis: Først fekk me ein god middag med brød og grilla pølser, karbonader og sommerkoteletter.

 

 Kjell i rutet skjorte, og Olaf Thormodsæter (Musikklagets leder) ser etter at grillinga går greit. Så snart me alle er godt forsynte, kaller Kjell oss ut på plenen til konkurranser: pilkasting og boccia (spill med trekuler). Alle må vera med i fleire omganger. Konkurransene vert avslutta med premieutdeling: pølser (frå Svindlands pølsefabrikk) av forskjellig lengde. Bjørg fekk førstepremien i "trekulekastinga", ei stor påleggspølse. Denne vant ho også for to år siden!

Samværet vart avslutta inne med kaffe og kaker, sang og vitnemål. Kjell og Olaf fekk velfortent takk og mange godord for deira innsats gjennom heile året. Me føler oss sammensveisa som ein søskenflokk, og vart minna om at me har ein felles Far som tar seg av oss: O Jesus, åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er. Jeg har en Fader i det høye, som faderomsorg for meg bær.

Storehei-tur

 

Frå huset vårt har me utsikt mot byen, men bysenteret ser me ikkje fordi Lillehei (midt på bildet) stenger - det var på Lillehei me budde dei tre åra frå sommeren 1982 til august 1985. Til venstre på bildet ser me Storehei, 187 m.o.h, og det var dit eg ville denne lørdagen i solskinnet. 

 Eg var åleine der eg rusla opp bakken til Lillehei, og såg Storehei ruva framfor meg. På bildet kan ein skimta fotografen i vegspeilet i venstre hjørne.

Vegen til Storehei er nærmast ein klatretur, om lag 200 steintrinn er lagt til rettes oppover fjellsida, ofte med gelender av jernstenger, slik som her. Skiltet på toppen viser at eg er på rett veg, og utsikten over byen er fin: Lillehei er rett under meg, sykehuset til venstre og fjorden skimter me til høgre på bildet.

 

Frå antennemasten på toppen gjekk eg videre innover på den lett synlige stien mellom trea.

 

Etter ein god halvtime gjekk stien forbi dei to Helletjørna og ned mot gardsbruka på Helle. Eg kom inn på tunet til ein birøkter, han hadde også ein liten åker med store amerikanske blåbær. I bratte svinger bar det videre på kjørevegen forbi Søyland skole og heim. Eg fekk også med meg ei tue med forglemmegei før eg nådde huset og eit velfortent formiddagsmåltid. Turen hadde tatt nærare 2 timer.

Guds gjerninger i farger og under debatt

Prost Anders Mathias Larsen talte i Flekkefjord kirke 17.mai. Det me husker best frå den gode talen ut frå "Marias lovsang" (Luk 1:50-53) var at han satte farger på Guds gjerninger: Guds miskunn og godhet er den trauste himmelblå fargen som møter oss kvar dag og som me kan stole på gjennom livets mange ups and downs. Den kvite fargen skin gjennom når me opplever at Gud griper inn på spesielle måter ved sine undergjerninger både til frelse og helse. Rødfargen står for våre kjærleiksgjerninger og omsorg for kvarandre. Når Gud "metter de sultne med gode gaver" er det nemlig oss han bruker til det.

På nasjonalfesten på bedehuset om kvelden fekk me høyra ein solid festtale av stortingsrepr. Hans Fredrik Grøvan (Krf). Han la vekt på korleis Hauge-vekkelsen og kristentrua hadde vore med og forma grunnlova vår for 200 år siden. Det var tradisjonell 17.mai-feiring som gjer oss takksamme til Gud som har "signa vårt dyre fedreland" gjennom alle desse åra.

Både tankane mine og "Dagen"s debattsider har i det siste vore mykje opptatte av Guds skaperverk, om han gjorde det på 6 dager for ca. 6000 år siden eller brukte lenger tid. Solide artikler av Espen Ottosen, Jon Kvalbein, Johannes Kleppa og andre har skapt mange spontane leserinnlegg, meir eller mindre djuptenkte. Når ein tar omsyn til formen og intensjonen ved skapersoga i 1.Mos 1-2, og Guds bud til menneskene om å underleggja seg (utforske ved prøving og feiling) det skapte, så trur eg noen av debattmotsetningane er unødvendig oppkonstruerte. Me kan nemlig godt godta at kristne brør ser ulikt på noen detaljer, etter den innsikten Gud har gitt kvar og ein. Kanskje er det noe i at Gud skapte - og tok kontakt med - Adam og Eva for ca. 6000 år siden, etter at han hadde satt i gang ei skaperutvikling som varte i millioner av år (jf. Denis Alexander: Creation or Evolution: Do we have to choose?). Personlig trur eg me skal halde fast på - og roa oss med - Moses sine ord i 5.Mos. 29:29: "Det som er skjult, hører Herren vår Gud til, men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn ..."

Innhaldsrik årsmøtehelg 10-11.mai 2014

Me hadde ei fin og fredelig årsmøtehelg for Flekkefjord Felleslag på Kvinatun leirsted, Kvinlog. Nå har eg nettopp sendt referat og bilder til Agder, Dalane Tidende og Dagen, vonar det kjem inn slik eg hadde tenkt. Det var bare Sven Hogstad, Bjørg og eg som møtte frå Flekkefjord misjonslag - det bemerka eg da eg opna kveldsmøtet her i Flekkefjord Bedehus søndags kveld. Ny styreleder blir sannsynligvis Sigmund Stenberg, Ove Sandvik fortsetter som områdeleder - han gjer eit godt arbeid ved sine mange møter omkring i bygdene, og ei svært god nettside. På bildet ser me litt av forsamlinga, med Kjell Trodahl lengst til høgre og Bjørg heilt til venstre. Ove sitter bakerst til høgre. Me overnatta på Kvinatun denne helga.

Forkynnersamling med eitt tema: Vekkelse

26 «fritidsforkynnarar» i Misjonssambandet var innbedt til samling på Holmavatn leirsted torsdag 8.mai, til middag og kaffe og samtale om eit emne som me alle var opptatt av: Vekkelse. Egil Grandhagen hadde fått sjukdomsforfall så Terje Thorsen (foto) talte engasjert og personlig om alle sider ved vekkelse. Bibelen omtaler den i Rom 11:14 (å vekke), Ef 5:14 (våkn opp), 2 Tim 2:26 (å sove i sin rus), og Joh 5:25 (oppvekking av Lasarus), og fleire stader. Vekkelsen starter ved at Ånden får vise mennesket dets fortapte stilling, det vert ei besøkelsestid fordi «Jesus frå Nasaret drar forbi»: «Kall på han den stund han er nær».

Vekkelsen har eit forarbeid: Terje kom inn i vekkelsen fordi mora hadde bedt han med på eit møte. Til forarbeidet høyrer forbønn og møter og undervisning, vegrydding for Jesus. «Vekkelsesfolket» fekk møte Jesus i si nød – også utenom dei store vekkelsestidene. I dag er vekkelsesordet borte frå kyrkjene, og lyder også lite på bedehusene. Forkynnelsen må vera slik at «det stikker folk i hjertet», d.v.s. ikkje bare gode og vennlige ord skal lyde, men også harde og kvasse ord når det er nødvendig.

Vekkelsessangene må vera med. Også Jes 50:4-5: «Herren vekker mitt øre så jeg kan høre på disiplers vis.» Ordet består av både lov og evangelium. Ulykker kan skape alvor, men ikkje gudsfrykt, det kan bare lovens ord. Fortellingen om den samaritanske kvinna viser oss at vekkelsen stundom går utenom Guds folk, disiplene hadde nemlig ikkje hatt tanke for folkets åndelige nød der i byen, bare kvinna forkynte Jesus. Viktige forutsetninger for vekkelse: Veden (kunnskap), elden (som Gud skaper ved sin Ånd), og lammet (Offerblodet, Jesus død for våre synder), jf. 1.Mos 22:7-8. Kan Gud gjeste oss i dag? «Send oss din vekkende Ånd!» --

I samtalen etterpå kom det fram mange personlige minner og understrekninger: Vekkelsesordet gjelder også for dei trufaste på bedehuset. Dei gamle kunne bibelord og katekisme, dette kunne Ånden bruke, men kva skal Ånden ta fatt i for dagens mennesker som er ukjente med bibelordet? «Daglig omvendelse» høyrer med, men det er ingen sjølsagt ting. «Han som førte meg til Jesus, er ein frafallen i dag.» Hus at me har forskjellig utsustning og nådegaver!

Det gjorde godt å vera med i forkynnerflokken og ta til seg budskapet. Regionleder for NLM Region Sørvest, Hans Bergane, leda samlinga, og etter ei felles bønnestund på kne avslutta han med å synge «Bli blott i sårene» (S. 236):

Bli blott i meg, så har Frelseren sagt,

Så skal du havne der hjemme.

Snart står du kledd i den skinnende drakt,

synder og sorg skal du glemme.

Fallet opprettet, Gud har oss kjær.

Krever ei gjelden mer av oss her.

Sønnen betalte, la det være nok!

Barn er du, barn får du være.

Amy Simon, Afrika-misjonær

Amy Lynn Simon (f. 20.09.1988) er datter av Lisa og Richard Simon og altså Tønnes sitt barnebarn. Ho er ferdig med sin sykepleierutdanning og vil reise til Afrika som misjonær. Hennes misjonsselskap, ABWE (Association of Baptists for World Evangelization, abwe.org) ønsker henne plassert ved deira sykehus i Mango i nordre del av Togo i vest Afrika. Men deira ordning er slik at misjonærene sjølve må skaffe midler til sin utreise og arbeid. Både Amy sin menighet og andre støtter henne, og eg fekk også brev frå henne om støtte - som eg har sendt. Ho planlegger utreise i juni 2014, språklesing (fransk) og videre arbeid ved sykehuset i to år. Amys foreldre har adresse 706 Walnut Drive, East Straudsburg, PA 18302, USA. -  Amy avslutter brevet sitt med: "In closing, I would like to share with you a verse that has always been so meaningful to me as I prepare to go to Togo: Colossians 4:4-5: That I make it manifest, as I ought to speak. Walk in wisdom toward them that are without, redeeming the time.(Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør Ordet om Kristus kjent. Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt.) With all my heart, thank you for all your prayers and support! In Christ`s love. Amy Simon"

Israels nasjonaldag

I går var det i Israel minnedagen for dei  22.000 soldater og andre som hadde falt i kamp og terrorhandlinger siden 1948 (Yom HaZikaron), og i dag feirer Israel 66-årsdagen for uavhengigheten/frigjeringa 14.mai 1948 (Yom HaAtzmaut). Denne dagen er den 5. Iyar etter israelsk kalender, og den tok til i går kveld. Då husker dei ordet fra Amos 9: 14-15: "Da vil jeg vende skjebnen for mitt folk Israel. De skal bygge opp igjen ødelagde byer og bo i dem. De skal plante vinmarker og drikke vinen. De skal anlegge hager og spise frukten. Jeg planter dem i deres egen jord (land), og de skal aldri mer rykkes opp av jorden (landet) jeg har gitt dem, sier Herren din Gud". - Korleis "feira" me så dagen her? Jo, me kjørte opp til Rauli her i byen og hadde ein totimers prat med Brit Lorvik som hadde vore i arbeid i Ashdod okt-nov 2011 og i BetNorvegia (Jerusalem) i jan-feb 2014, for å høyre korleis ho hadde hatt det på desse hospitsene, og i landet forøvrig. Svært interessant.