Påskeveke på Undeland

Me kjørte til Undeland Misjonsgård, Lyngdal kommune, bare ein times tur frå byen (60 km), for å feire påske der sammen med 25 andre, frå påskeonsdag til påskesøndag. Det vart ei gild oppleving der me også traff mange kjente. Einar Krogedal hadde bibeltime dagleg, han følgde Jesu lidingssoge i Johannes evangelium. Nærare 30 tilreisande vart med i tilleg til oss som overnatte, dei fulgte med på timene, til middag, på sangmøter og nattverdstunda skjærtorsdag. Me budde i ei god hytte, "Dalbu", med to rom og køyplasser til 8-10 i alt. Undeland er godt utbygd nå etter at dei fekk stort internatbygg i 2014. Den gamle heiegarden vart gitt til Misjonssambandet i 1963 og er blitt tatt godt vare på, og utvida med fleire hytter og bygg..

 Forkynneren Terje Fossdal tok seg av det meste: Plass til alle gjestene, passa på at det var nok mat på bordet under måltidene, leda nattverdmøtet skjærtorsdag (bildet under) og hadde bibeltimen langfredag - kort sagt: Han er nok ei hovedårsak til at mange kommer igjen år etter år. Så hadde han sjølsagt også sine medarbeidarar. Elghodet på veggen bak han, ser me ikkje, men to fine mår står synlige på peishylla. Me er svært takksamme for det gode påskeopphaldet på Undeland.

Lørdag drog me på tur til Konsmo om ettermiddagen, me skulle få litt orientering om dei nå så kjente "barnevandringene" på Agder i 1830-1910, da barn frå Kvinesdal, Fjotland, Åseral og Kvås vandra til fots over heiene til Tveit og Birkenes for å tene penger på gjeting om sommeren. Reidar Vrådal var kjentmannen og fortelleren frå Konsmo, han tok oss med til Nodebakkehelleren der me fekk kaffe og soger fra desse vandringene. Reidar står til venstre på bildet under, og Olaf Haugsvær skjenker kaffe.

Biskopens hørselstest

Me dro på tur til Gyland palmesøndag og kjøpte middag der, svinesteik med kaffe og stort bløtkakestykke for kr. 155 per person. Det er ei forening som selger ein gong i månaden, trur det var 4H denne søndagen. Skribenten og tidligere rektor Agnar Klungland og noen ungdommer serverte. Fullt hus. Etterpå reiste me innom Johannes og Gry, og fekk kaffe der utpå ettermiddagen, etter først å ha gått ein times tur oppi Eikhom-bakkene. - Hos Johannes fekk me sjå m.a. Vårt Land for lørdag 19.mars, og fekk med oss stort intervju med biskop Per Arne Dahl, som hadde opplevt det samme hørselshandikappet som eg: Plutselig over natta var det eine øyra blitt fullstendig døvt! Og i tillegg hadde han fått tinnitus på det andre. Fortellingene hans kjende eg meg godt igjen i: Ørespesialist, forbønn, vansker med å kunne delta sammen med ei gruppe, men brukbar hørsel til samtale med ein person eller å tale frå preikestol, undring over at verken legen eller Herren kunne gje han håp om å bli betre. Men han hadde fått nåde til å godta det som såg ut til å forbli uunngåelig - og leva med det - som eg sjølv har blitt nødt til.

Og slår mitt øye skamfullt ned

Lørdags kveld så jeg et TV-program om politietterforskning i ei engelsk drapssak. De fikk endelig tak i forbryteren, men hadde bare sterke indisier mot ham, ikke fellende bevis. Selv ville han ikke samarbeide, svarte bare "ingen kommentar" eller forble taus i forhørene. Da jeg la meg for å sove sent på kvelden, slo et spørsmål ned i meg: Hva om det var jeg som stod anklaget, og ikke hadde noe annen å gjøre enn å "slå mitt øye skamfullt ned" (sangen "Jeg står for Gud som allting vet")? Og før jeg sovnet "så" jeg en politianklager kom inn i cella mi og sa:"Jo, du er helt sikkert den forbryteren vi har vært på jakt etter, for nå har din beste venn tatt på seg nettopp denne forbrytelsen, og er blitt domfelt i ditt sted. Nå er du fri! Dommen er allerede fullbyrdet, det ble dødsstraff, som ventet!"  Jeg sovnet med en stor takk til min stedfortreder!

Og palmesøndag kom denne sangen av Jakob Sande til oss under morgenandakten vår: "Du som hekk til krossen nagla, medan blodut sveitte hagla frå di panne då du bad:"Fader, kvifor gjekk du frå meg?" Å, lat nådens blodstraum nå meg, offerlam frå Golgata! - Lær mi sjel kor du laut lida. Syn meg såret ditt i sida. Styrk og hjelp mi veike tru. Syn meg dine merkte hender, så eg frelst mitt auga vender opp til deg på krossen, du."

Bedehusenes fellesskap

Fast Grunn 1/2016 har tittelen "Led oss ikke inn i splittelse" og skriver svært informativt om ulike kirkesamfunn opp gjennom tidene, ulike dåpssyn og kirkesplittende liturgi. Midt i alt dette kommer et par sider med bedehus-stoff: "Felleskirkelige ikke aktuelt nå", med uttalelser fra generalsekretærene Furnes (ImF),  Åsland (NLM) og Kvelland (Normisjon). Litt av det de sier er klart, at det er ønskelig med selvstendige og fullverdige bedehusforsamlinger, og at det har ikke lykkes å få til et felles trossamfunn for bedehus-organisasjonene. Men noe i ordbruken forvirrer litt: "Vi har mange forsamlinger på bedehusene som fungerer som kirke", sier Åsland, han mener vel at de fungerer som  "menigheter" (misjonsforsamlinger). Jeg synes det er rettere å si at NLM fungerer som kirkesamfunn selv om organisasjonen ikke vil kalles det. Trossamfunn-registrene (NLM, ImF), er vanskeligere å plassere både på bedehusene og i organisasjonene, Normisjon vil ikke opprette et slikt register nå. Alle er enige om at i denne tiden, og ikke minst i forhold til Dnk, så er det nødvendig å synliggjøre sann bibelsk enhet med de som står på bibelsk grunn.

Bedehusets årsmøte 14/3/2016

Eg var svært spent på dette årsmøtet fordi eg visste at saka om søndagsmøter kl. 11 måtte komme opp, og om den var det sterke meninger både for og imot. En fin forsamling på 40 hadde møtt opp, inkludert Musikklaget. Per Stordrange, styrelederen i stiftelsen "Flekkefjord bedehus", var ordstyrer. Reidar Mæstad åpnet med en svært aktuell andakt over 1. Pet 4:7-10: "Et årsmøte innebærer at vi tenker over stillinga vår, både personlig og i forsamlinga. Korleis har vi det egentlig, korleis har du det? Fyller du den plassen i forsamlinga du skulle hatt, er det noe som skulle vært annleis? Er det noe ubrukt i ditt liv? Peter nevner noen nådegaver. Det er ressurser Gud har stilt til vår disposisjon, talenter som vi skal forvalte. Det er Jesus som har overlevert til oss det han sjøl brukte mens han gikk her på jord, for at hans gjerning skulle halde fram. Gjer du bruk av dette? Eller trenger du samme formaning som Paulus ga Timoteus om ikkje å forsømme nådegaven han hadde fått?"
Etter kaffepause med tradisjonelle smørbrød og iskaker, fikk vi en svært innholdsrik rapport av kassereren Sivert Hansen om stillinga for bedehuset. Kollekten til huset hadde gått ned fordi organisasjonene hadde tatt mye av den sjøl på søndagsmøtene. På grunn av leigeinntekter av Tannklinikken, og svært mye gratis renholdsarbeid m.m. gikk driften med litt overskudd. Men Tannklinikken hadde sagt opp sin leieavtale og skulle flytte i løpet av året. Huset har framleis en stor kapital i form av bankinnskudd.
Bedehusstyret ble gjenvalgt: ImF har Per Stordrange og Sivert Hansen, NLM sine folk er Sven Hogstad og Eldbjørg Kydland (med Bjørg N. Salmelid som varamedlem), og NMS har Sverre Jakobsen og Sigrun Kristiansen. Jan Kydland gikk som vanlig nøye gjennom alle ting i samband med sikkerhet og branntilsyn.
Til slutt nevnte ordstyreren at styrene for ImF og NLM hadde kommet med framlegg om noen søndager med formiddagsmøter og ga ordet til Sven Hogstad. Sven la framlegget fram som ei orientering på en svært positiv måte, "for om mulig å nå ut til fleire", og nevnte at dette også kunne være et alternativ for de som hadde meldt seg ut av Dnk. Han la til at styrene fant ikke noe hindring for slike formiddagsmøter i Bedehusets vedtekter. Ordstyreren bestemte - litt uventet for noen - at vi kunne slutte årsmøtet med denne orienteringen, og vi reiste oss og nedba velsignelsen sammen til slutt. Men vi la også merke til at noen fra NMS og IMF samlet seg om ordstyreren etterpå, det var de som hadde sine motforestillinger om formiddagsmøtene. Hadde de kommet fram med sine meninger etter Sven sitt innlegg, hadde eg sjøl straks grepet ordet - eg var nemlig forberedt på å støtte både formiddagsmøter og å bevisstgjøre bedehusforsamlingen vår! Men saka er neppe slutt med dette.
Tillegg: Første etterspill kom som mail 17.03.16 til styrene for ImF og NLM, underskrevet av alle medlemmer i bedehusstyret, med anmodning om et felles "årsmøte" for å gå gjennom saken om søndagsmøter kl. 11.00 på bedehuset. Brevet sådde sterk tvil om at dette var mulig pga "statuttene" og "dårlig forankring av realitetene".  Ekstraordinært årsmøte blir omsdag 27.april. Det er med spenning og i bønn me går til dette årsmøtet.

Koranen - med eller mot Bibelen

Det er den lærde muslimen Ejaz Naqvi som har skrevet denne boken på 369 sider. Han tar for seg ulike temaer slik dei er uttrykt i Koranen og Bibelen, både i GT og NT. Koranen sjøl har jo direkte referanser både til Torah (Torawt, ved profeten Moses), Salmene (Zabur, ved profeten David) og Evangeliene (Injil, ved profeten Jesus). Han nevner med mishag at muslimer som ikkje har arabisk som morsmål, siterer stykker av Koranen uten å forstå innholdet. Bibelen er blitt til gjennom så mange generasjoner med muntlige overleveringer at han trur at opprinnelige budskapet har gått tapt eller blitt forandra. Han ser på Bibelens Gud og Allah som identiske guddommer. Koranen omtaler seg sjøl (quran=lesing, resitasjon) som Allahs bok for alle mennesker, fra Adam av. Jesus (Isa) er nevnt direkte 25 gonger i Koranen, født av jomfru Marie, undergjerer og profet, skal komme igjen på dommens dag. Men han hadde ingen guddom, det var ingen korsfestelse. Han ble styrket av den Hellige Ånd (Ruhul Quds), som noen meiner er erkeengelen Gabriel, den samme som åpenbarte Koranen for Muhammed. "Talsmannen" i Joh. 14 og 15 er ein profeti om Muhammed, "parakletes" er ein forfalskning av "periklytos" som betyr prisverdig, det samme som Muhammed eller Ahmed.
Dette er ei positiv og leseverdig bok, med mange sitater frå Bibelen litt fortolka slik at dei passer betre til Koranens lære. Koranen omtaler jøder og kristne som "Bokens folk", som ein muslim kan ha vennskap med, men ikkje godta som alliert. Forfatteren skriver mye om "kafir" (ugudelig), "hijab" (hodeplagg som tegn på gudfryktig liv i forhold til ekteskap, dette ordet står ikkje i Koranen, men det står mykje om eit ærbart liv), fornektelse av alkoholbruk, uønsket skilsmisse, og understreking av at ordet "islam/muslim" betyr underkastelse (under Allahs vilje). Boken er nok også prega av at den amerikanske forfatteren står for ein moderat form for Islam, liknande det som den muslimske legen kaller "Norsk islam" i ei nylig utgitt bok (omtalt i Dagen 9/3-16).

Bursdagsfeiring

Den 7.mars 2016 var det 110 år siden mor mi, Bendikte (Seland) Salmelid, blei født. Ho døde 10.nov. 1983, vel 77 år gammel, utslitt, trofast og gudfryktig.
Den 7.mars vart svigerdatter Unn-Iren (Kvanvik) Salmelid 47 år, ho er den yngste av mine gutter og svigerdøtre.
Den 10.mars vart eg sjøl 79 år. Den torsdagen hadde me både bedehusvask og full arbeidsdag på NLM Gjenbruk i Kvinesdal, i tillegg til at Bjørg skulle på styremøte om kvelden, så derfor vart mi bursdagsfeiring lagt til tirsdag den 8.mars, med gildt kveldsbesøk av Bjarnes familie. Ein fin soldag og litt snø som dekte marka, eg måtte til Eigersund sykehus for min ukentlige korte behandling for blærekreften.

Men tankene går videre til fødselsdager og år som farer fort av stad. Gudsordet mitt nå vart Salme 31:15-16 "jeg setter min lit til deg, Herre. Jeg sier: Du er min Gud. Mine tider er i din hånd. Fri meg fra fiender som jager meg." Fiender for David kunne vera soldater, vanskelige sønner, sjukdom og fristelser som førte til fall. Men i alt dette - og på tross av alt dette - satte han sin lit til Herren. Det gjorde mor mi i ein tung kvardag, det har eg sjøl fått gjort gjennom gleder og sorger i 79 år. Og så er det mi bønn at alle mine etterkommere må få leva i den samme tillit til vår Herre og Frelser.
- Ein liten PS: Me solgte for kr. 10.500 på Gjenbruket torsdag, med svært mange innflyttarar som kom innom og kjøpte litt. Forøvrig har eg fått mykje ut av bønna i Salme 71, om at Gud som har vore med frå barndommen av, ikkje må forlate meg når "kreftene minker" og eg vert "gammel og grå".

Ein lørdag på Gjenbruk

Så var det vår tur igjen til å dra til ein handledag på NLM Gjenbruk i Kvinesdal. Sven var med oss frå Flekkefjord, og frå Øyestranda kom Lars (daglig leder) og Eva. Me trivest svært godt sammen som teamarbeidere.

 Grete Salmelid Olsen sitter her sammen med svigerfaren. Det var ekstra kjekt at ho stakk innom fordi me fekk som vanlig besøk av fleire innflyttarar, og noen av dei var i Gretes norskklasse - noe dei satte pris på.

I tillegg til alle dei andre som kjøpte små og store,  nyttige og unyttige, ting, var også Jenny Løvås (85) innom. Ho spilte litt, og fekk ein kopp kaffe. Storarta. Me solgte for over 7.000, og var fornøgde og litt trøtte då me kom heimatt etter 6 timers kjøring og handling. Lørdagsgrøten og "horisontalen" etterpå gjorde oss godt.

Søndag fekk me litt snø igjen, etter snømåkinga bar det på tur til Sira bedehus, med god forkynning av Arne Arnesen og deilig middag etterpå for kr. 50, kaffe og kaker inkludert. Ein god dag!