Internasjonal samling

På bedehuset onsdags ettermiddag: Omkring 90 gamle og nye nordmenn i alle aldrer hadde funnet hverandre. Flekkefjord menighet i samarbeid med beboerrådet ved det statlige mottaket stod for samlinga. Oddrun Rudrud hadde hand om det hele på en utrolig god og oversiktelig måte. Denne gangen var det smakfull "arabermat" som ble servert, og kaffe og kaker etterpå. Vi fikk prøve oss på en heller vanskelig quiz om de arabiske landene, og så en kort video om den fantastiske utviklingen i de arabiske emiratene. På denne måten får bedehuset være en møteplass for kontakt, forståelse og fellesskap mellom folk med ulik bakgrunn. Sjølv fikk jeg en god prat med to etiopiere - på amharisk. På fotoet ser vi noen fra Yemen som var her for første gang, i sine tradisjonelle klær. I bakgrunnen er Jesus som tar seg av en stakkar som har komme på avveier.

Vakre blomster - men forgjengelige

Blomsterelskerens høst - forberedelser til en ny vår

Gud sa ... og det ble slik: Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø av alle slag, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt (1.Mos 1:12)
Det skapte ble underlagt forgjengeligheten,.. likevel er det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten (Rom 8:20-21)

Dublandsk kulturkveld

Kulturkvelden med kunstneren og forkynneren Odd Dubland på Gyland bedehus 22.sept., gjorde oss eit minne rikare. Odd er eit musikkband i seg sjølv, han spelar piano og fiolin og syng til tonene frå synthesizeren, vakkert og gripande. Eit dikt om travelheten sin, las han opp: Han skulle ha besøkt vennen Tobias, men tok seg ikkje tid til deg - og vennen døyde. Om han ennå "gjekk på dei gamle stiane" med spelinga si? "Ja, men eg har fått nye sko!" var den smilande kommentaren hans.  Han sang "Det er vel med min sjel", etter å ha fortalt den dramatiske historien bak sangen. Giverholdts sang "Ja, du har sagt at du kommer" fekk me med oss etter litt historie om Lille Marius i Alexander Kjellands bok "Gift".
Ville me få svar i himmelen på våre mange spørsmål her nede? Nei, i himmelen vert det ingen gåte å spørre om! "Jeg løfter opp til Gud min sang, ennå en gang." Fleire historier fekk me med oss, bl.a. om oldefaren som bygde opp Dubland på Varhaug. Og diktet om Hilde sine tanker og gjeremål da bedehuset bare var halvfullt.
Odd sitt kjente kvede Kvitekrist om gamle Tore og dattera Liva, eit dramatisk møte mellom heidenskap og kristentru, fekk me også lytte til. Maleren Odd var representert med tre store og svært fine malerier, ikkje for salg, bare for beundring. Ei gave til misjonen og gode smørbrød høyrer også med til bedehuskulturen. Me hørte ingen tale, men fekk med oss det me kom for, ein gild kveld i velkjent "dublandsk ånd" - og gjekk nøgde og glade heim att i det fine haustvêret.

Rosh Hashana (Nytt år)

Søndag 16.sept. 2012 er 1.Tishrei, nyttårsdagen i år 5773 i den jødiske kalenderen. Den starter med blåsing i bukkehorn, slik det står i 3.Mosebok 23:24, for å minne oss om våre synder, Salme 51:11. I jødedommen er første og andre nyttårsdag en tid da de ser tilbake på det de har gjort og planlegger for framtida, ei tid for selvransakelse og bønn om tilgivelse ("slixot"), ei tid da Gud holder dom. Etter ti dagers soningsperiode kommer så den store forsoningsdagen ("Yom Kipur"). Bortkasting ("tashlix") av brødsmuler på rennende vann symboliserer syndene som blir tatt bort og gir håp om et nytt år uten den gamle syndebyrden. Og så ønsker de hverandre et godt og søtt år ("shanah tova u'metukah"!). Også vi ønsker og ber om fred ("shalom") for Jerusalem og hele Midt-Østen.

Sann trøst i full tilgivelse

Eg fekk ein mail for to dager siden, ei påminning om at 16.sept ville det bli 1.nyttårsdag 5773 (Rosh Hashana) etter den jødiske kalenderen. Mailen informerte litt om skikker og mat i anledning nyttårsfeiringa, og kunne fortelle at dei gjerne strødde noen brødsmuler på ein bekk eller anna rennande vatn som eit bilete på synda som vart lagt av og forsvant. Så slapp dei å bera fjoråretsa syndebyrde med seg i det nye året. (Me finner eit liknande bilde i Jes 38:17om "synda kasta bak Guds rygg" og i Mika 7:19 om "synda kasta på havets dyp")

For meg kom eit anna skriftord i tankane, Jes 40:1-2: "Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt (=både straff og tilgivelse) av Herrens hånd for alle sine synder."
Og så held me på i Musikklaget å øve inn ei ny sang (av Reidun Opsal, 1977):
Tørr og fattig, svak og tom.
Du vil gjerne være from,
 men du ser ditt eget kraftøløse liv:
Jesus lever, alt er ditt,
alt han eier har han gitt,
du har barnekår og arverett hos Gud.
Målet for ditt liv det er
leve Jesus riktig nær.
La han åpne himlens sluser over deg.

Kjærlighet og mørke

Eg har nettopp lest Amos Oz sin selvbiografi "En fortelling om kjærlighet og mørke" (norsk 2004, 680 sider). Dette er fortellerglede som er reint fantastisk: Amos var født i Jerusalem i 1939, journalist, professor og den ledende nålevende israelske forfatter. I boka forteller han om sitt liv fram til forelskelsen i Nilli på kibbutzen Hulda, om sin språkmektige far og sjuklige mor, og om sine andre slektninger gjennom fleire generasjoner i Europa og Israel. Skolegangen, stridighetene i Jerusalem da både araberne og engelskmennene kjemper mot den nye staten Israel i 1948, personlige tanker og store og små opplevinger - alt kjem med i boka. Den er både å le og gråte over. Det er ein stor person og eit merkelig folk som er omtalt, med overflatiske jødiske tradisjoner, men uten kontakt med den levande Gud som noen tusenår tidligere kalte dei til å vera hans eiendomsfolk.

Gild basarsamling på Ersdaltun

Fredag 31.august, ein dag med strålande sol og fullmåne, vart stovene på Ersdaltun fylt av misjonsvenner frå by og bygd. Ove Sandvik understreka budskapet for kvelden med Jesu ransakande spørsmål til disiplane: "Vil dere også gå bort?", og Peters bekjennelse: "Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige." (Joh. 6:66-69). Som vanlig vart god mat og kaker servert, og Arvid Skåland leda oss greit gjennom basartrekningane og kakelotteriet. Både han og lederen for Eigersund Musikklag, Tor Magne Haraldseid, la alvoret i budskapet sterkt inn over tilhøyrarane: "Få di sak med Gud i orden før det blir for seint!"
Svanhild Kittang og medhjelparane skal ha stor takk for arbeidet dei gjer for basaren. Ersdaltun er til stor velsigning for både barneleirer og møtene ellers i Felleslaget vårt.