grápson ὃ βλέπεις γράψον εἰς βιβλίον

26 januar 2009

Bedehus og muslimer


Bedehusenes 11. storsamling (NLM, ImF, NMS) i Flekkefjord Bedehus 24-25.januar, vart ei svært lærerik og interessant oppleving. Generalsekretær Karl Johan Hallaråker (ImF) og amanuensis Jan Opsal (Islamkjenner ved Misjonshøyskolen) hadde foredrag om muslimer som vender om, om kristne minoriteter i muslimland, om Israel i endetida, og bedehusland i det framtidige kyrkjelandskap. Dette er kunnskap som kvar misjonsvenn burde sette seg inn i. Bildet viser det Gudsordet som har betydd mest for muslimer som vender om, Matt 11: 28: Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile. Ønsker du eit referat av desse fire foredraga, slå opp på http://flekkefjord.nlm.no

25 januar 2009

Besøk: Max Manus og misjonærvenner


Benedicte vart forbausa då ho høyrde at farfar hadde vore på kino. Vi hadde nemlig lyst til å sjå filmen om norsk motstandsarbeid under verdenskrigen. Filmen levandegjorde sabotasjer og slikt for oss, men det var først og framst Max Manus sitt eige etterkrigsliv som gjorde inntrykk.


Sjeldne gjester har vore innom oss, gamle misjonærvenner frå Kristiansand (Bjørg og Haraldur Olafsson) og frå Bryne (Torbjørn Vedelden, Liv Marie og Toralv Taksdal - sjå bildet, der Birgit Svindland også er med). Ugløymt humor og dramatiske hendinger vart dratt fram, rike minne som binder oss sammen i eit misjonærsøskenlag vi setter svært stor pris på.

23 januar 2009

Ja til ”NLM-trossamfunn” -


- og styrking av misjonsforsamlinga.

I Utsyn 2/09 har Kristoffer Sævre leserinnlegget : Nei takk til ”NLM-kirke”. Han skriver et godt forsvar for sitt standpunkt. Men ettersom jeg har et annet standpunkt, ønsker jeg også å få komme med mine meininger om dette:
- Den negative utviklinga i DnK (Den norske Kirke) blir ikke bedre om vi eventuelt melder oss ut av den. Historien viser at vi heller ikke har maktet å påvirke DnK i positiv retning. NLMs styrke har ligget i å være en misjonsbevegelse. Men i forsamlingsbygging og i å sørge for de troendes vekst har NLM enda mye å lære. Løsriving fra DnK kan kanskje få NLM til å fokusere meir på disse sakene.
- Å ”opprette et (trossamfunn-)register” har vel lite tjenlig for Misjonssambandet dersom ikke dette også innebærer et større fokus på den lokale misjonsforsamlinga på bedehuset. Målet med et ”NLM-trossamfunn” er jo ikke å nå lenger ut med evangeliet i Norge, men å styrke samfunnet av ”NLM-medlemmene” gjennom opplæring og bruk av nådemidlene. NLMs evangelisering heime og ute ellers, vil kunne fortsette som nå.
- Opprettelsen av et trossamfunn vil kreve ressurser, men ikke nødvendigvis i form av pengemidler. Vi har jo styreorganer og pensjonister som kan brukes til forskjellige oppgaver der de får slippe til.
- Konklusjon: Et eventuelt ”NLM-trossamfunn” vil ikke gi oss større misjonsfokus eller flere misjonsmidler, men meir bevisstgjøring av hva det betyr å være medlem i ei misjonsforsamling og i et kirkesamfunn. Gode misjonsvenner: Forbered denne saka i bønn og gjennomtenkning til NLMs generalforsamling i Bergen 8-12.juli 2009.

21 januar 2009

Etiopisk kirke 50 år



Den etiopiske evangeliske kirken Mekane Yesus (EECMY) ble stiftet i januar 1959 med 20.000 medlemmer. Mange av disse var resultat av Misjonssambandets virksomhet i sør, der arbeidet startet 10 år tidligere med skoler, sykehus og evangelisering. Blant pionermisjonærene finner vi også folk fra distriktet vårt, bl.a. Gudmund Vinskei fra Feda (til Etiopia i 1948), Aslaug Myklebust Ringvold fra Flekkefjord (1949), Olga Handeland fra Eiken (1952), Birgit Svindland fra Flekkefjord (1957), Jorunn Hamre fra Kvinesdal (1959), Tobias Salmelid fra Fjotland (1961), og vi kan også ta med Guri og Åsbjørn Aarsland fra Hå og Finnøy (1962) siden de i sine siste år bodde og arbeidde i Flekkefjord.

Den legemlige nøden hos folket i Sør-Etiopia ble en sterk utfordring til både misjonærene og misjonsvennene heime i Norge. De måtte snarlig ta over ansvaret for sykehusene i Yirga Alem og Negelli, og klinikker ble oppført som en del av hver misjonsstasjon - på samme måte som skolearbeidet. Stammefolkene tok ikke bare imot helsehjelp og undervisning, men også budskapet om Jesus som åndelig Frelser og Herre når naturånder og trollmennenes amuletter ikke kunne kurere verken onde ånders besettelser eller malariaanfall. Det var oppbygging av misjonsstasjonene, dåpsopplæring og ”distriktsturer” for å hjelpe grunnskolelærere og evangelister som tok storparten av tiden for oss misjonærer i de første årene. Fra 1972 overtok etiopierne selv ansvaret for menighetsarbeidet og undervisninga, og misjonærene kunne konsentrere seg om bibelskoler, administrasjon og nybrotsarbeid i utkantstrøk, samt helsearbeid og nødhjelp.

Denne store lutherske kirken i Etiopia har nå vokst til over 5.000.000 medlemmer i 2008. Den har kommet gjennom den vonde revolusjonstiden da keiseren falt i 1974 og frigjøringa av det nye Etiopia i 1991, som ved et Guds under. Eldre misjonærer er invitert til å være med og feire 50-års jubileet i Addis Abeba 17-18.januar. Mottoet for feiringa er ei bønn til Gud om å fullføre sitt verk og nå hele landet med sin frelse for det hele mennesket, både kropp og sjel.

16 januar 2009

Å krysse elver i regntid ...


Kva gjorde vi i Etiopia når flomvatnet fylte elva der vi skulle kjøre over? Jo, vi sendte ein mann i forveien for å sjekka elvestraumen. Kom han seg greitt over, kunne vi kjøre etter. Den samme situasjonen fortalde Steinar Harestad om frå Bolivia. Han er her denne veka (13-18.jan) med møter på Flekkefjord Bedehus. Torsdag kveld talte han over Moses' budskap til Josva i ei vanskelig tid: Herren, han som drar foran deg, han skal være med deg - han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Du skal ikke frykte og ikke være motløs (5. Mosebok 31:8). Når Jesus har gått foran oss og ordna opp med våre synder og tidligere liv, då kan me frimodig innby alle til ei ferdig frelse og eit nytt liv under Guds velbehag. - Det samme gjelder arbeid i teneste for Herren. "Hør, hvor høstens Herre ømt deg kaller: Hvem vil følge meg ...?" Også i tenesta skal vi slippe å gå aleine. Sanggruppa Gode Venner hadde både sanger og vitnemål under møtet, som vart leia av Tobias.

05 januar 2009

Velsigna julefest



Julefesten på Bedehuset søndag 4. januar vart ei gild oppleving av julens budskap i ord og toner. Gordon Klungland (Indremisjonen) batt innslaga sammen på sin varme og trivelege måte. Bibellærar Edvard Foss (Bildøy) nevnte fall og nederlag frå fjoråret: Vi skal sleppe å dra dei med oss inn i 2009, dei er nemleg alt oppgjorde og tildekte i Jesu soningsdød. Mitt nye liv i Jesus har erstatta forltida mi, den er nå Gud ferdig med! Den festkledde forsamlingen tok vel imot den fine sangen og musikken frå musikklaget, misjonsmusikken (bildet, med sin dirigent Reidar Mæstad), Oddbjørn Stakkeland (piano) og Tom Gallatin. Gang kring juletreet og smakfulle smørbrød var også med på å gjera denne julefesten til ei gild feststund for oss alle.

01 januar 2009

2009 - nytt og ukjent


Det korsmerkte flagget vart heist hos oss kl. 09 første nyttårsdag. Eit nytt år ville me markera på denne måten. Samtidig forteller bildet at julen er ikkje over enda, og vedsekken ved døra viser at me trenger varme i dei komande vintermånadene. Kunne me bare få gje kvarandre denne varmen som me så sårt trenger til, og vera eit redskap for å bringa Guds velsigning til eit medmenneske! Me er fylte av takksemd til Herren for hans godhet og styring med livet vårt i 2008. Nyttårsaften vart ei gledelig stund sammen med gode venner: Olav og Hildur, Edvin, Nelly og Jon Rasin, og Laila. Jo, det nye året er nok ukjent, men det er i Herrens hand. "Nyttårssalmen" 102, skrevet som eit bønnerop av ein ukjent elendig, vitner for oss at "Herren skal bygge Sion ... han skal vende seg til dei hjelpesløses bønn" (102:17-18). Takk for gamleåret, venner, og stå på med friskt mot! Det er nemlig i hans hand det nye året kviler!